Kan massevaksinering forlenge pandemien?

Kronikk: Iver Mysterud, dr.philos. i evolusjonsbiologi fra Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2005 og fagredaktør i Helsemagasinet VOF

Jan Raa, professor emeritus i mikrobiologi

ETTER OVER ETT år med massevaksinering er det tid for å gjøre opp status. Befolkningen ble forespeilet at pandemien ville være over når majoriteten av befolkningen var vaksinert.

I dag er over 90 prosent av den voksne befolkningen i Norge fullvaksinert, og vaksinasjonsdekningen er høy i de fleste andre vestlige land: I noen land er den på 100 prosent. Like fullt skyller stadig nye bølger av smitte, med nye virusvarianter, inn over oss. Vi er ferdige med alfa, beta og gamma, og mens delta-varianten er på hell, har omikron-varianten tatt over og blitt den dominerende.

Se også: Er det bra for meg å bli smittet nå?

GJENTAKELSER. En vaksine som får immunsystemet til å slå ned et bestemt virus, vil gi spillerom for virusmutanter som ikke blir det. Massevaksinering kan derfor holde en pandemi gående ved å premiere mutanter som vaksinen ikke virker mot. Dette er grunnleggende evolusjonsbiologi og gjelder i størst grad for RNA-virus – fordi de muterer mye hyppigere enn andre virustyper. Dette er mest sannsynlig grunnen til at omikron-varianten har tatt over etter tidligere varianter av covid-19-viruset og blitt den dominerende i land med høy vaksinasjonsgrad.

Selv om man starter forfra igjen, denne gangen med en mRNA-vaksine mot omikron-viruset, vil det samme forløpet gjenta seg, og det er tilfeldighetene som avgjør hvor smittsom og farlig hver ny variant vil bli. Det er derfor lite hensiktsmessig å satse på massevaksinering som hovedstrategi for å slå ned pandemier forårsaket av RNA-virus. Vaksiner bør forbeholdes personer som er spesielt utsatt for å bli syke.

RISIKO. Det må også tas hensyn til at massevaksinering av barn og friske personer kan virke mot sin hensikt og representere en risiko. Det er tidligere erfart at vaksinering av barn mot sesonginfluensa, kan hindre utvikling av naturlig immunitet, og at barna derfor blir mer utsatt for senere influensapandemier. Vaksinering mot sesonginfluensa året før svineinfluensaen førte til økt risiko for å bli syk av den.

Japanske skoleelever som var vaksinert mot influensa, hadde økt risiko for å bli influensasyke under pandemien året etter. mRNA-vaksinene har ikke hindret spredningen av virusvariantene som dominerte i covid-19- pandemiens første faser, og vil heller ikke hindre omikron-varianten, som nå har blitt den dominerende.

De som har blitt vaksinert, har vist seg å være smittespredere i samme grad som uvaksinerte, og det samme vil gjelde for omikron-varianten.

KORONAPASS – OG VAKSINETVANG. Derfor er det vanskelig å forstå begrunnelsen for koronapass som gir adgang for vaksinerte til ulike arrangementer, restauranter og så videre, men ikke for uvaksinerte. Det blir hevdet at mRNA-vaksinene har gitt en viss grad av beskyttelse mot alvorlig covid-19 forårsaket av de første virusvariantene. Men beskyttelsen er vesentlig mindre mot omikron-varianten, og den avtar raskt etter vaksinering.

I et slikt perspektiv er også den vaksinetvangen som myndighetene i flere land har innført, meningsløs. Tidligere leder av den britiske vaksineekspertgruppen, Clive Dix, oppfordret nylig til å slutte massevaksineringen og leve med covid.

«ÅPENBARE BEGRENSNINGER». Det er på tide at helsemyndighetene erkjenner at massevaksinering ikke kan sette stopper for en endeløs kjede av mutasjoner og nye virusvarianter – og at det er nødvendig å utvide det faglige perspektivet på pandemibekjempelsen. Man kan ikke lenger se bort ifra at effektiv bredspektret infeksjonsbeskyttelse, knyttet til naturlig immunitet, vil sette stopper for slike mutasjoner.

«Nye varianter vil komme, nye epidemiske utbrudd vil opptre, og det vil i Danmark især være i vintermånedene, hvor de øvrige luftveisinfeksjoner også ses», skrev Kenneth Jensen, overlege i anestesi og intensiv terapi ved Næstved Sygehus i Danmark, i en kronikk nylig. Han er en av svært mange som etter hvert innser at massevaksinering har åpenbare begrensninger – og at befolkningen burde ha fått informasjon om andre tiltak og andre forhold som spiller inn på infeksjonsrisiko og sykdom.  

FOREBYGGING. Det er ikke tilfeldig at luftveisinfeksjoner som influensa og forkjølelse har en topp i vintermånedene. Da er kroppens nivå av vitamin D lavt hos de fleste, og man er derfor mer mottakelig for sykdom. Mye tyder på at covid-19 vil bli en tilsvarende sykdom som følger solas årssyklus og befolkningens status på vitamin D: Minst om sommeren, økende utover høsten, en topp om vinteren og avtakende utover våren.

Gjennom pandemien har det blitt forsket mye på vitamin D og covid-19, og det er god faglig støtte for at lave nivåer øker risikoen for å bli syke, for å bli innlagt på sykehus – og for å dø. I mangel av sterk nok sol til å produsere vitamin D i den mørke halvdelen av året, er derfor tilskudd et sentralt tiltak mot covid-19. Det styrker immunsystemet og bidrar til å forebygge alle typer luftveisinfeksjoner og motvirker at smittede blir alvorlig syke. Vitamin D har også viktige roller i selve behandlingen av covid-19.

Tilskudd av vitamin D er imidlertid kun ett av et vidt spekter av tiltak som kan settes inn for å gjøre immunsystemets evne til å tilintetgjøre smittestoff, mer robust. Det gjelder også vitamin C, sink, selen, jod og magnesium. I tillegg krever et effektivt immunforsvar et næringstett kosthold med lite sukker og raske karbohydrater. I tillegg vil naturstoffer og mikrobielle økosystemer i ikke-forurenset naturmiljø styrke det

NATURLIG IMMUNITET. Bare et lite mindretall av dem som ble smittet i pandemiens tidlige stadier, ble alvorlig syke. De fleste av dem var svekket av sykdom og andre lidelser, for eksempel diabetes og fedme. Majoriteten med påvist smitte hadde ikke tegn til sykdom, og noen hadde bare kortvarige symptomer som minner om forkjølelse. De har etter alt å dømme vært beskyttet av kroppens naturlige immunitet, samspillet mellom det medfødte immunsystemet og mikrobene i tarmen og på kroppens overflater.

Dersom kroppens naturlige immunitet ikke setter stopper for et smittestoff, kommer det adaptive immunsystemet til unnsetning – etter en ukes tid. Det er denne grenen av immunsystemet som lager antistoff, og som blir forhåndsaktivert av vaksiner.

UTVID PERSPEKTIVET! I disse tider er det lett å overse at de fleste mennesker vanligvis er friske, også når de kommer i kontakt med virus og mikrober som kan gjøre dem syke. Denne naturlige immuniteten kan bli svekket av uheldig miljø, livsstil og kosthold, og av mangel på naturstoffer og mikrober som mennesker i vestlige bymiljøer i for liten grad kommer i kontakt med.

Dette perspektivet har vært fraværende hos landets helsemyndigheter under pandemien, og det er derfor på høy tid at det nå settes i høysetet, så vi kan få bukt med denne pandemien så raskt som mulig. Også mediene må endre fokus og vektlegge hva enkeltmennesker kan gjøre for å forebygge sykdom eller mildne sykdomsforløpet.

Vaksinering mot RNA-virus er en kamp mot vindmøller – stadig nye mutanter. For å sette stopper for dagens pandemi og styrke beredskapen mot fremtidige, kommer man ikke utenom å ta hensyn til muligheten for å styrke kroppens naturlige immunitet mot alle virustyper.

Ingen oppgitte interessekonflikter