Ja til regulering av estetisk medisin

Innlegg: Karim Sayed, lege innen estetisk medisin, lektor/medisinsk ansvarlig ved Fakultet for Helsevitenskap, kosmetisk dermatologisk studium ved Universitetet i Sørøst-Norge og styreleder i Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem)

I DAGENS MEDISIN 24. november skriver leder Svein Aarseth i Rådet for legeetikk at det bør være et offentlig ansvar å regulere virksomhetene som driver med estetisk medisin. Dette er vi som praktiserer estetisk medisin, enige i.

Vi håper at Aarseth og resten av legestanden vil hjelpe oss med å få dette på plass.

Debatten om den estetiske medisinens plass i samfunnet er interessant, men for oss som er på innsiden av bransjen, bærer den også preg av lite kunnskap om hva som faktisk praktiseres av landets estetiske leger og sykepleiere.

Se også: Grenseløs kosmetikk

PÅ RIKTIG KURS. Den estetiske medisinen er en ny disiplin, og det er ikke til å legge skjul på at vårt fagfelt har tiltrukket seg aktører som ikke burde ha fått praktisere. Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem) ble dannet nettopp for å bidra til å heve bransjens praksis, bidra til bedre pasientsikkerhet og økt forståelse for hvordan bransjen faktisk opererer.

Vårt mål er å gjøre det vanskeligere å være useriøs, og lettere for de ansvarlige aktørene innen vårt fagfelt. Heldigvis mener vi at bransjen er på rett vei, selv om det fortsatt er unntak som er både alvorlige og som det må sanksjoneres mot.

HENSYN – OG FAGLIG SKJØNN. Kravene fra den hippokratiske eden om ikke å gjøre skade, gjøre nytte og gi behandlinger med dokumenterte helsegevinster, blir ofte brukt i argumentasjonen mot vår bransje. Enhver som har praktisert medisin, vet at virkeligheten ikke er like svart-/hvit som teorien og idealet. Selv praktiserer jeg både som lege ved Gatehospitalet og i en estetisk-medisinsk klinikk.

På begge arbeidsplassene er samtalen og dialogen med pasient avgjørende for en vellykket behandling. Hva som skaper skade, hva som gjør nytte og hva som har dokumentert effekt, er sjelden 100 prosent åpenbart på noen av arbeidsplassene, men som leger er vi trent i å veie hensyn og legge vårt faglige skjønn til grunn i valg av behandling.

MORALISERING. Det er enkelt å gjøre retoriske poeng ut av at enkelte behandlinger innen estetisk medisin ikke kan kategoriseres som nødvendig helsehjelp.

Samtidig må legestanden vokte seg for ikke å moralisere og undervurdere den enkelte pasients opplevelse av hva som er nødvendig, eller hva som gir en opplevd helsegevinst. Utstående ører, uønsket hårvekst i ansiktet hos kvinner, akne, sjenerende arr i ansiktet eller en fremvoksende «sinnarynke» er tilstander som kan skape psykososiale plager som vi som leger skal være varsomme med å bagatellisere.

INNSIKT OM LIVSKVALITET? Aarseth omtaler studier som viser at estetisk medisin kan gi økt livskvalitet, som «omdiskutert». Vi som har fagkunnskapen og pasientkjennskapen innen estetisk medisin, støtter oss på egne erfaringer så vel som omfattende dokumentasjon, som viser at våre behandlinger gir økt livskvalitet for våre pasienter, noe jeg mener er et legitimt mål for medisinen.

Aarseth påstår kategorisk at de som utfører estetisk medisin, legger til grunn et «normalt» skjønnhetsideal som bidrar til dårlig selvbilde og skaper helseangst. Her burde man forvente at han viser en større innsikt i samspillet mellom samfunn, sykdom og mennesker, og at han legger samme vitenskapelige bevisbyrde bak begge sine påstander.

PROBLEMATISK. Norfem ser med stor bekymring på at det er fritt frem for hvem som helst å sette injeksjoner i form av hyaluronsyre (såkalte fillere), og å utføre andre oppgaver som burde ha vært utført av personer med spesialisert helsefaglig utdanning. Det er også problematisk at det ikke er etablert en nedre aldersgrense for kjøp av tjenestene, krav om betenkningstid, krav til informasjon og informert samtykke. Enkelte aktører driver også det vil vil kalle uetisk markedsføring.

Vi i Norfem forsøker å gi bransjen tydeligere retningslinjer, til beste for både brukere og utøvere innen estetisk medisin. Sverige er i ferd med å vedta et godt regelverk, og vi ønsker tilsvarende regler velkommen også i Norge.

SPESIALISERING? En viktig del av løsningen kunne også ha vært at det åpnes for mer spesialisering.

I Nederland er estetisk medisin nå blitt en egen legespesialitet, og i New Zealand har det i flere år vært en subspesialitet for allmennleger. Kanskje den mest effektive medisinen for bedre regulering, bedre pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter i Norge, vil være at legestanden i større grad anerkjenner fagfeltet og aktivt bidrar til dets utvikling, både innen etikk og praksis. 

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren opplyser at han holder kurs og har mottatt honorar fra Abbvie. Han var også initiativtaker til å etablere Norsk Forening for Kvalitet i Estetisk Medisin (Norfem), der han er styreleder.