Ja til et likeverdig helsetilbud
Holdningsarbeid blant norsk helsepersonell er avgjørende for et likeverdig helsetilbud til samisk befolkning. I verste fall kan mangelen på kultursensitivitet føre til feildiagnostisering, feilbehandling, unødvendig lidelse og død.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Jonill Margrethe Fjellheim Knapp, medisinstudent ved Universitetet i Tromsø (UiT)
HOLDNINGER OG VERDIER tilegnes og formes gjennom livet. Fornorskingsprosessen av samer – lik assimilering av urfolk verden over – var og er initiert av rasistiske motiver, og har vært den klareste premissleverandøren for storsamfunnets håndtering av urfolk. Noen mener at fornorskingsprosessen ennå lever i beste velgående, mens andre mener den tok slutt idet punktum ble satt for den offisielle assimileringspolitikken rundt 1950.
Uavhengig av hva man måtte mene, preges det norske samfunnet av rasisme mot samer også i dag.
IKKE NOK. Det er en bevissthet om at kompetanseheving i helsevesenet må til. Det er riktig og viktig at det arbeides politisk for å utvikle spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen, at det utarbeides kurs til helsepersonell om samisk kultur og samiske pasienter, og at det i helsefaglige studier, sakte men sikkert, implementeres undervisning om samiske forhold. Disse tiltakene vil på lang sikt bidra til å løfte Norge i retning mot et mer likeverdig helsetilbud for samisk befolkning.
Dette er imidlertid ikke nok. Kunnskap, opplysning og kompetanseheving er essensielt for holdningsendrende arbeid, men for at tiltakene skal bære frukter, fordrer det at man er mottakelig for endring.
Nøkkelen til endring ligger ikke i å forsvare fravær av rasistiske holdninger hos en selv, men i å erkjenne at disse eksisterer – og forsøke å gjøre noe med det
FATALE FØLGER. Mangel på kultursensitivitet hos helsepersonell kan i verste fall føre til feildiagnostisering, feilbehandling, unødvendig lidelse og død. Studier viser at mange samiske pasienter kommuniserer symptomer og snakker om helse på en annen, ofte mer indirekte måte. De har også mindre tillit til helsevesenet, nettopp grunnet dårlige erfaringer opp igjennom mange generasjoner, fra rasebiologiens tid med skallemålinger og dehumanisering til nåtidens inkompetanse og ignoranse.
Nøkkelen til endring ligger ikke i å forsvare fravær av rasistiske holdninger hos en selv, men i å erkjenne at disse eksisterer og forsøke å gjøre noe med det.
TA ANSVAR! Samer er bosatt over hele landet, og er som andre folkegrupper en heterogen gruppe. Det er med legitim grunn at visse bekymrer seg for at undervisning om samer resulterer i generalisering og ytterligere stigmatisering. Jeg tror ikke løsningen ligger i å ha timevis med kurs om hvor mangfoldig den samiske befolkningen er, men i kunnskapsbasert holdningsendring, hvor den enkelte motiveres til selv aktivt å søke læring som gir denne erfaringen.
Jeg oppfordrer alle til å reflektere over egne holdninger. Det er viktig å tilegne seg faktakunnskaper om Norges urfolk, men like viktig er det å være åpensinnet og mottakelig for ny kunnskap i møte med den enkelte pasient – og gjennom dette bidra til å utvikle et likeverdig helsetilbud.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01-utgaven
