Ingen grunn til å ha to autorisasjoner for jordmødre

Innlegg: Lena Henriksen, professor i jordmorfag ved OsloMet og politisk leder i Den norske jordmorforening (Dnj) og *medforfattere

NORGE MANGLER jordmødre, og det har lenge vært snakket om at dette er en varslet krise. Et anslag fra Statistisk Sentralbyrå er at Norge kommer til å mangle 700 jordmorårsverk i 2035.

Vi ser allerede virkningen av jordmormangelen: Tirsdag denne uken fikk vi vite at Oslo universitetssykehus må stenge ABC-avdelingen i helgene grunnet mangel på jordmødre ved de andre avdelingene på sykehuset. Og landet rundt må mange fødeavdelinger stenge på sommeren på grunn av mangel på fagfolk.

INN MED FEM-ÅRIG MASTER! Den norske jordmorforening (Dnj) mener det er på tide å etablere en enhetlig femårig jordmorutdanning på masternivå – som et tiltak for å møte utfordringen med økende mangel på jordmødre. Et slikt utdanningsløp støttes av de fleste utdanningssteder i Norge, og Nordisk jordmorforbund skal utrede dette som en modell i alle de nordiske landene.

Jordmorfaget er et selvstendig fag, med egen autorisasjon, egne etiske koder – og de egenskapene som kjennetegner en profesjon. Yrket har vært lovregulert i Norge siden 1500-tallet. I 1818 fikk vi den første jordmorskolen i Norge, 60 år før den første sykepleierskolen. Fra 1952 har sykepleie vært et opptakskrav til jordmorutdanning i Norge, og det er ikke det samme som at det er en videreutdanning i sykepleie.

HVORFOR? I en kronikk i Dagens Medisin skriver Norsk sykepleierforbund (NSF), sammen med en ansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge, at jordmødrenes doble autorisasjon, både som sykepleier og jordmødre, bør bestå. De mener at Norge bør opprettholde dagens system hvor jordmødre er nødt til å utdanne seg til sykepleiere før de kan bli jordmødre. Dette er ikke overraskende, i og med at de først og fremt representerer sykepleiere i Norge.

Fra NSF savner vi gode argumenter for hvorfor det er nødvendig å være sykepleier før man blir jordmor. Det er ikke bare jordmødre Norge vil mangle i fremtiden. For sykepleiere er det anslått en mangel på 28.000 årsverk i 2035 dersom vi fortsetter å utdanne med dagens kapasitet. Vi mener at med så stor mangel på sykepleiere vil det være mest fornuftig at de som utdannes til dette, fortsetter i yrket.

FORNUFTIG PRIORITERING? I dag må de som ønsker å bli jordmor, først ta en treårig bachelor i sykepleie, for deretter å jobbe i minst ett eller to år som sykepleier før de kan ta en toårig masterutdanning i jordmorfag som leder frem til en egen autorisasjon som jordmor. Det vil si at det i dag tar minimum seks–syv år før vedkommende er ferdig utdannet jordmor, sammenlignet med fem år i et enhetlig masterløp.

Vi spør oss om dette en fornuftig prioritering.

UNØDIG RESSURSBRUK. Hvert år tas det opp cirka 150 jordmorstudenter i Norge. På det tidspunktet de tas opp, er disse 150 i jobb som sykepleiere. De aller fleste har kun jobbet ett år eller to for å sikre seg kvalifiseringsgrunnlaget for å kunne søke seg til jordmorutdanningen. Det betyr at vi med dagens utdanningssystem flytter på 150 sykepleiere, som avdelinger har brukt ressurser på å ansette og trene opp, fra jobben som sykepleier og over i en ny utdanning.

Dette er en unødvendig ressursbruk med tanke på dagens og fremtidens sykepleier- og jordmormangel.

GJENNOMFØRBART? Kronikken til NSF nevner at nye utdanningsplaner i helsefag er ute på høring, og dette gjelder også for jordmorutdanningen. Det har kommet inn svært mange høringssvar, og nesten samtlige har foreslått temaer som burde legges til den eksisterende utdanningen. Knapt noen har foreslått noe som kan tas ut.

Helsetilsynet, som blant annet har det overordnede faglige tilsynet når det er meldt om uønskede hendelser ved landet fødeavdelinger, har i sitt høringssvar påpekt at det kan settes spørsmålstegn ved om omfanget av dagens jordmorutdanning lar seg gjennomføre på to år – på grunn av den omfattende kompetansen jordmødre er nødt til å besitte for å kunne utøve sin profesjon forsvarlig.

MER EFFEKTIVT! Helsetilsynet ber også om at det utredes et direkte femårig masterløp for jordmødre, både fordi det er en mer effektiv måte å utdanne jordmødre på, men også fordi viktige aspekter som har med jordmorfaget å gjøre kan tas inn tidligere i utdanningen.

Den Norske Jordmorforening mener at Norge bør åpne for femårig masterutdanning for jordmødre. Dette vil sikre at jordmødrene får den omfattende og komplekse kunnskapen som er nødvendig for å ivareta kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. Og jordmødrene kan få bruke hele sitt kompetanseområde – til beste for befolkningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

* Tilleggsinformasjon: Innlegget støttes av følgende medlemmer i Den norske jordmorforening (Dnj) samt representanter for jordmorutdanningene i Norge:
Ingvild Hersoug Nedberg, førsteamanuensis i jordmorfag ved UiT Norges arktiske universitet og leder av Faglig etisk utvalg i Den norske jordmorforening (Dnj)
Eline Skirnisdottir Vik, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og første nestleder i Dnj
Anne Kaasen, professor i jordmorfag ved OsloMet
Berit Mortensen, førsteamanuensis i jordmorfag ved OsloMet
Ellen Blix, professor i jordmorfag ved OsloMet
Ingvild Aune, dosent i jordmorfag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Torhild Borlaug, universitetslektor ved Universitetet i Stavanger
Karolina Mæland, Ph.d.-stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet
Vigdis Aasheim, førsteamanuensis og studieleder ved jordmorutdanningen, Høgskulen på Vestlandet
Sigrun Kongslien, studieleder ved jordmorutdanningen ved UIT Norges arktiske universitet
Heidi Elvemo, universitetslektor ved UIT Norges arktiske universitet
Maren Johnsen, ph.d.-stipendiat ved UIT Norges arktiske universitet.