Ingen fasitsvar om dødsfall
Pasientsikkerhetsprogrammet vil hele tiden vurdere hvilke metoder som er best egnet til å beregne skader i norsk helsetjeneste. I dag er det bred internasjonal enighet om at dette er Global Trigger Tool, som man bruker i Norge.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Anne-Grete Skjellanger, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet og sekretariatsleder for pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7
VI VET AT norske helsearbeidere er opptatt av pasientenes sikkerhet, og at de strekker seg langt for pasientenes beste. Tall som er innhentet fra helseforetakene de siste årene, viser at antallet pasientskader er på vei ned. Dette viser at innsatsen for å bedre pasientenes sikkerhet, nytter.
Engasjementet kommer tydelig frem i debatten om tallfesting av antall dødsfall.
SIKKERHETSPROGRAMMET. Da helseforetakene startet med å kartlegge antallet skader i 2010, var dette ikke blitt gjort tidligere i Norge. Metoden som benyttes, Global Trigger Tool, er en internasjonalt anerkjent metode for å kartlegge skade. Hensikten var, og er, å bruke resultatene i forbedringsarbeid ved å følge utviklingen i antallet skader over tid.
Det er pasientsikkerhetskampanjen, nå pasientsikkerhetsprogrammet, som koordinerer undersøkelsen og aggregerer tallene nasjonalt. Kampanjens sekretariat var på dette tidspunktet plassert i Kunnskapssenteret.
IKKE TYDELIG NOK. Resultatene om at 16 prosent av pasientene ble skadet i 2010, vakte stor oppmerksomhet. Det samme gjorde estimatet om at pasientskader bidro til 4700 dødsfall, og at halvparten sannsynligvis kunne unngås.
Pasientsikkerhetsprogrammet har siden gått bort fra å beregne dødsfall spesifikt. Beslutningen baserer seg på nyere forskning, og erfaringer vi gjorde oss underveis. Når dette er sagt, kan vi ikke med sikkerhet si at anslaget om 4700 dødsfall er feil, men anslaget er usikkert. Derfor besluttet vi at vi i Norge ikke lenger ville benytte metoden til å estimere antall dødsfall.
Dette ble kommunisert gjennom ulike kanaler til helsetjenesten og i medier, blant annet i et innlegg i Dagens Medisin. I ettertid ser vi at dette gjerne kunne ha blitt kommunisert enda tydeligere.
KOMPLISERT. Forskning viser at det er svært komplisert å vurdere hvorvidt et dødsfall i helsetjenesten kunne ha vært unngått eller ikke. Dette er i tillegg en subjektiv vurdering som vil være følsom for hvilken metode man benytter. Forsker Hans K. Flaatten estimerer i sin undersøkelse at 1,3 prosent av dødsfallene i Helse Bergen kunne forebygges. I amerikanske og svenske studier har man kommet frem til at halvparten av unaturlige dødsfall kan unngås.
I disse dager publiserer også Sveriges Kommuner och Landsting en interessant studie, der de beregner dødsfall og forebyggbarhet basert på 30.000 pasientopphold ved hjelp av Global Trigger Tool.
DET BESTE VERKTØYET. Det er et klart behov for større innsikt i sammenhengen mellom skader, dødsfall og årsak. Mange ulike metoder kan benyttes for å estimere dødsfall, og vi ser frem til å se hvilken metode Flaatten har benyttet når studien publiseres. I mellomtiden er det verdt å merke seg at en kvalitativ studie fra Helse Bergen ikke nødvendigvis er generaliserbar til norske sykehus generelt.
Pasientsikkerhetsprogrammet vil hele tiden vurdere hvilke metoder som er best egnet til å beregne skader i norsk helsetjeneste. Per dags dato er det bred, internasjonal enighet om at det er Global Trigger Tool, som man bruker i Norge.
I et kommende seminar planlegger vi å gjennomgå metoden og hvordan den brukes i norsk helsetjeneste, for å sikre at vi til enhver tid benytter det beste tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2014