Ikke kall meg kommuneoverlege!

Innlegg: Kerstin Anine Johnsen Myhrvold, samfunnsmedisiner i Nordre Follo kommune

OPPGAVEN TIL EN samfunnsmedisiner er å være medisinskfaglig rådgiver og støtte for hele kommunen – og blir særlig viktig i møte med de store folkehelseutfordringene vi står over for i nær fremtid.

En sentral oppgave for samfunnsmedisineren er å drive helsefremmende arbeid og bidra til sosial bærekraft i samfunnsutviklingen. Slikt arbeid må utføres på de arenaene der helse skapes, og det er som kjent alle andre steder enn i helsetjenesten.

FORVIRRINGEN. Helsetjenesten gjør på sin side en uvurderlig jobb ved å bøte på uhelse. Folkehelseloven som kom i 2012, løftet folkehelsearbeidet og dermed samfunnsmedisineren ut i kommunehelsetjenesten, men tittelen vår ble av en eller annen grunn hengende igjen i helsetjenesten. Dette skaper forvirring.

Samfunnsmedisineren opererer best på et strategisk nivå, og helst uten å måtte dele arenaen med allmennmedisinen i den såkalte kombilegemodellen. Ikke et vondt ord å si om allmennmedisin, men en samfunnsmedisiners fagfelt, ansvarsområde og tenkemåte skiller seg såpass mye fra allmennmedisin at det krever god orden på hattehyllen dersom man skal jobbe som kombilege. Pandemien viste oss at det å skifte hatt frem og tilbake mellom allmennmedisin og samfunnsmedisin forén og samme person, medførte unødvendig mye arbeid for mange og bidro til uklarhet i pandemihåndteringen flere steder.

FORSKJELLEN. I dag brukes tittelen kommuneoverlege synonymt med samfunnsmedisineren i kommunen, noe som peker i retning av at slik lege jobber i helsetjenesten, eller er en leder for legene i kommunen. For en kommunedirektører eller kommuneadministrasjon som ikke er tilstrekkelig opplyst, plasserer kommuneoverlegetittelen oss organisatorisk inn i helsetjenesten, noe jeg mener er svært uheldig for det samfunnsmedisinske arbeidet og særlig folkehelsearbeidet.

Ordet kommuneoverlege beskriver ikke hva vi gjør. Rammene for samfunnsmedisineren skiller seg fra de fleste andre legespesialitetene ved at kommuneoverlegen ikke yter helsehjelp. Vi jobber altså ikke i helsepersonelloven, men håndterer våre arbeidsoppgaver etter smittevernloven, folkehelseloven og forvaltningsloven.

OPPFATNINGENE. Kommuneoverlegetittelen assosieres likevel med en klassisk legegjerning, og mange pasienter, pårørende og innbyggere ledes til å tro at kommuneoverlegen er enkeltindividets advokat. Mange synes å tro at kommuneoverlegen er en slags fastlege med utvidet mandat, eller en lege med ansvar for helsetjenestene som de kan klage til når de opplever misnøye med kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Når innbyggere kontakter kommuneoverlegen for å klage på faktorer i miljøet som kan være helseskadelige, ledes mange til å utlevere personlige forhold og helseopplysninger både om seg selv eller pårørende som går langt ut over den aktuelle saken, og som samfunnsmedisineren ikke kan håndtere på en sikker måte i kommunens saksbehandlingssystem.

MISVISENDE – OG UHENSIKTSMESSIG. Helsedirektoratet har fått et oppdrag av Helse og omsorgsdepartementet å levere innspill på videreutvikling av kommuneoverlegefunksjonen og dennes oppgaver. Jeg oppfatter at man med dette søker en harmonisering av hvordan samfunnsmedisineren jobber i Norge. Dette blir i beste fall utfordrende hvis lovgiver, KS, Legeforeningen og andre sentrale aktører fortsetter å bruke begrepet kommuneoverlege.

Kommuneoverlege er en misvisende tittel: Den er uheldig for hensiktsmessig organisering i kommunen, og den er til stor ulempe for forståelsen av samfunnsmedisinerens arbeid. Fri oss fra et gammelmodige begrep som skaper forvirring, unødvendig ressursbruk og svekker oss i vårt viktige samfunnsmedisinske arbeid.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 15-utgaven