Ikke grunnlag for konklusjon om invers sammenheng mellom pasientsikkerhetskultur og pasientskader

Marion Haugen, seniorforsker ved Norsk Regnesentral
NORSK REGNESENTRAL (NR) bistår Helsedirektoratet med statistisk analyse og sammenstilling av data i forbindelse med pasientsikkerhetsprogrammets arbeid med kartlegging av pasientskader og pasientsikkerhetskulturundersøkelser (1).
Professor Per Farup har publisert en artikkel i BMC Health Services Research (2015, 15:186) om sammenhengen mellom måling av pasientsikkerhetskultur og pasientskader ved to medisinske avdelinger på to ulike sykehus i Sykehuset Innlandet HF.
Basert på en analyse som sammenligner antallet pasientskader og mål for pasientsikkerhetskultur i de to enhetene konkluderer Farup med at det er en invers sammenheng mellom disse størrelsene. Denne konklusjonen baseres på at han fant flere pasientskader i enheten med best resultater for kultur. Han setter på bakgrunn av dette spørsmålstegn ved pålitelighet og validitet av verktøyene som brukes til undersøkelsene, da en slik invers sammenheng oppleves som uventet.
IKKE DATAGRUNNLAG. En grunnleggende forutsetning for en statistisk undersøkelse er at dataene må være representative for den populasjonen man ønsker å si noe om, og utvalget må være stort nok til å kunne trekke statistisk signifikante konklusjoner.
Dersom formålet med studien er å teste hypotesen om at et miljø med god kultur har en lav forekomst av pasientskader, krever dette at man studerer hvordan disse to målene internt forholder seg til hverandre på langt flere enn to enheter. For dette formålet har Farups studie i realiteten kun to datapunkter. Studien mangler datagrunnlag til å kunne si noe om den generelle sammenhengen mellom pasientsikkerhetskultur og pasientskader. Den sier kun noe om situasjonen ved de to studerte avdelingene.
SVAKHETER. Analysen som ligger til grunn for konklusjonen, har noen svakheter, som påpekes i Farups egen artikkel og i relaterte artikler i Dagens Medisin. Vi mener det er behov for å understreke disse.
Journalundersøkelser med Global Trigger Tool (GTT) brukes for å identifisere pasientskader og observere lokale forbedringer over tid. Det er flere årsaker til at GTT-metoden ikke er presis nok til å kunne sammenligne resultater mellom avdelinger, helseforetak eller sykehus, slik fagsjef Tonje Elisabeth Hansen ved Nordlandssykehuset skriver i Dagens Medisin 12. mai 2015. Det er kun for skader av den minst alvorlige typen Farup finner en signifikant forskjell mellom de to studerte avdelingene. Som Farup selv er inne på, kan dette skyldes en større bevissthet tilknyttet skaderapportering i enheten med best resultater for kultur.
SVARPROSENTEN. Målingene av ansattes oppfatninger av pasientsikkerhetskultur forutsetter blant annet at svarprosenten er høy.
Pasientsikkerhetsprogrammet har en målsetting på minimum 70 prosent i hver organisatoriske enhet. Svarprosenten i de to studerte avdelingene er på henholdsvis 58 og 83. Det er enheten med dårligst resultater for kultur som har lavest svarprosent, og Farup skriver i artikkelen at det blant respondentene i denne enheten kan være et problem med overrepresentasjon av ansatte som er kritiske til kulturen. Lav svarprosent og et mulig skjevt (biased) utvalg gir utfordringer for tolkningen av resultatene i analysen.
MER FORSKNING! For å ha en fruktbar diskusjon om styrker og svakheter ved verktøyene som brukes til kvalitetsmålingene, anser vi det som viktig å skille tydelig mellom interessante lokale observasjoner og slutninger med generell gyldighet.
Vi er for øvrig helt enig i at det er behov for mer forskning på sammenhengen mellom pasientsikkerhetskultur og pasientskader.
Ingen oppgitte interessekonflikter.
Referanser:
1) Pasientsikkerhetsprogrammets arbeid: http://www.nr.no/en/projects/bistand-med-statistikk-og-sammenstilling