Ikke glem den langsiktige forskningen!

Kronikk: Mathis Korseberg Stokke, professor og leder av Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS)
Håvard Attramadal, professor og leder av Institutt for kirurgisk forskning ved UiO og OUS
Bente Halvorsen, professor og leder av Institutt for indremedisinsk forskning ved UiO og OUS

FOR DE SOM driver med helserelatert forskning, er julen ekstra spennende. På denne tiden får de vite om de får det de ønsker seg aller mest til jul: Penger til mer forskning.

I helseforskningen er de regionale helseforetakene viktige «givere», men som i alle gode familier får de også rikelig tilbake.

Forskernes resultater er grunnlaget for den moderne helsetjenesten vi alle nyter godt av. Helse Sør-Øst er en spesielt viktig forskningsaktør, som det overordnede helseforetaket som står for mer enn 60 prosent av helseforskningen i Norge.

IKKE ALLE SOM FÅR. I dette selskapet er det likevel ikke alle som får noe. Det er mange dyktige forskere som brenner for å få gjennomføre sine prosjekter, og i den harde konkurransen fikk bare én av fem søkere sitt ønske oppfylt i Helse Sør-Østs pakkeutdeling i 2022.

Forskerne aksepterer denne konkurransen om midler, for å sikre at forskningsinstitusjonene opprettholder høyest mulig vitenskapelig kvalitet, og at avslag derfor er en del av hverdagen. Nå er det imidlertid nødvendig å spørre om Helse Sør-Øst i praksis gir færre pakker til et av medlemmene i forskningsfamilien, nemlig den langsiktige grunnforskningen.

GRUNNFORSKNINGEN. Forskningsfamilien i Helse Sør-Øst har fire medlemmer:

• klinisk somatikk; psykisk helse og rus/avhengighet
• helsetjenester,
• folkehelse og helseøkonomi, og
• biomedisinsk forskning med translasjonsperspektiv.

Den siste av disse omfatter det man ofte omtaler som grunnforskning. Slik forskning er nødvendig for å utvikle nye former for diagnostikk og behandling. Innovasjoner som kan lede til nye behandlingsprinsipper, kommer oftest fra grunnforskningen. Et nylig eksempel er innsiktene og teknologien som ligger til grunn for utviklingen av vaksiner mot covid-19 på rekordtid. Såkalt biologisk behandling av kreft og de nyeste medisinene for å behandle hjertesykdommer er også basert på innsikter som opprinnelig kom fra grunnforskning.

Fremtidens persontilpassede behandling vil også avhenge av grunnleggende innsikter i biologi og sykdomsmekanismer.

VERDISKAPING. Innovasjonene fra grunnforskningen leder også til verdiskaping for helseforetakene og for Norge, med kommersialisering av oppdagelser, og etablering av bioteknologiselskaper – og arbeidsplasser – som utvikler nye mulige legemiddelkandidater til ny behandling for pasienter. Erkjennelsen av at nettopp grunnforskning – livsvitenskap – vil være en hjørnestein i helsenæringen, er nettopp etableringen av Oslo Science City, et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, Oslo kommune og flere kommersielle aktører i regionen.

Miljøene som driver med denne typen forskning, opprettholder og utvikler kompetanse, og de utdanner personell som er viktig også for andre deler av helsetjenesten. Helseregionenes forskningsmidler fører dessuten til at ideer kan utvikles og tiltrekke bevilgninger fra andre kilder. Dette bidrar igjen til personell, økt kompetanse og resultater som helsetjenesten nyter godt av.

LAVERE PRIORITERING. Grunnforskning har altså stor betydning for helsetjenestens kjerneaktivitet. Inntrykket er likevel en trend mot at slik forskning prioriteres lavere. Kan hende er det fordi horisonten er så langt borte. Det tar i gjennomsnitt ti–femten år å utvikle nye legemidler fra en oppdagelse av et mulig nytt behandlingsprinsipp i laboratoriet. Men uten denne langsiktige satsingen vil behandling av sykdom vi i dag ikke har behandlingsmuligheter for, kanskje aldri se dagens lys.

Når man ser alle typer forskningsprosjekter under ett, fikk 20 prosent av søkerne midler ved årets tildelingsrunde i Helse Sør-Øst. En tildelingsprosent på 14,9 for prosjekter i kategorien biomedisinsk forskning med translasjonsperspektiv er derfor påfallende lav, når man ser det i forhold til tildelingsprosenten for de tre andre kategoriene, som var på 22–28 prosent. Det er ingen grunn til å tro at dette skyldes lavere kvalitet for søknadene fra grunnforskningen: Tvert imot kommer prosjekter av denne typen utelukkende fra store fagmiljøer med nødvendig infrastruktur og spisskompetanse.

Konsekvensen av den lave tildelingsprosenten er derfor at mange gode prosjekter ikke kan gjennomføres. Dette betyr i praksis at Helse Sør-Øst sier fra seg muligheter til viktige forskningsresultater.

EN ALVORLIG SITUASJON. Ser man på summen av tildelte midler i konkurransen om forskningsmidler får man ikke inntrykk av lavere prioritering av grunnforskningen. Realiteten er imidlertid at denne kategorien forskning ikke har de samme mulighetene som de andre kategoriene. I år har Helse Sør-Øst sammen med de andre helseregionene også delt ut midler til klinisk behandlingsforskning og tjenesteinnovasjon.

Mange prosjekter som kan søke disse midlene, deltar også i konkurransen om de tradisjonelle forskningsmidlene. Den samlede effekten er derfor at grunnforskningen prioriteres lavere enn før. I dagens situasjon, hvor midlene til grunnforskningen fra Forskningsrådet også er under press og usikker, er situasjonen ekstra alvorlig for mange grunnforskningsmiljøer.

NOEN ENKLE GREP! Påminnelser om grunnforskningens viktighet kommer med jevne mellomrom, og det er ingen grunn til å tro at helselederne ikke kjenner betydningen av denne typen forskning for helsetjenestens tilbud og utvikling. Men i en tid med økonomisk press er det kanskje spesielt nødvendig å minne om at forskning med et langsiktige perspektiv er en viktig del av helsetjenesten.

Et par enkle grep kan bidra til en bedre situasjon og sikre finansiering av grunnforskning med høy kvalitet og relevans:

• For det første bør samarbeid mellom miljøer innen grunnforskning og klinisk anvendt forskning styrkes. Den tidligere ordningen med støtte til nettverk av forskere fra ulike miljø bør derfor gjeninnføres.
• For det andre bør finansieringen av forskningsbasert innovasjon styrkes.

LANGSIKTIG VERDI. I starten av det nye året må det være rom for å tenke de lange tankene åpent i en forskningsfamilie der alle jobber for samme mål.

For Helse Sør-Øst er visjonen «ny kunnskap og kompetanse for utvikling av morgendagens spesialisthelsetjenester til beste for pasientene». Vi vil derfor minne om at i forskning er ikke nødvendigvis de beste gavene dem som viser sin betydning i morgen, men dem som viser sin verdi på lang sikt.

Ingen oppgitte interessekonflikter