Hvorfor somaliere aldri blir «deprimert»

Kronikk: Valeria Markova, stipendiat ved Institutt for Samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen

MENNESKER FRA Somalia opplever det vi i Norge kaller for depresjon. Men det finnes ingen direkte oversettelse av ordet depresjon i det somaliske språket. I stedet brukes ord som murug, waali eller Jinn (gini), som ved direkte oversettelse betyr tristhet, galskap – eller psykisk lidelse skapt av Gud. Flere kulturer er ukjent med ordet depresjon. Deprimerte kambodsjanere bruker uttrykket «thela tdeuk ceut» som ved direkte oversettelse betyr «vannet i hjertet mitt har sunket».

Men på samme måte som ord for depresjon kan forsvinne i oversettelsen, kan også behandlingen bli borte.

BESETTELSE. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at innvandrere, spesielt flyktninger fra land utenfor Vest-Europa ofte kommer seinere til behandling, dropper ut tidligere og er mindre tilfreds med tilbudet de får av norske leger og psykologer. Dette samtidig med at flyktninger har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser blant annet på grunn av belastninger før og under flukten, samt stressorer i det nye landet.

Kultur påvirker hvordan mennesker forstår og utrykker psykiske lidelser. Ta for eksempel Jinn-besettelse. Somaliere som lider av depresjon, tror ofte at de kan være besatt av en ond ånd. Jinn kan «angripe» mennesker på ulik måte og det kan være ulike grunner til det: Å være på feil sted til feil tid, kan være nok.

BELASTNING. Somaliere som blir angrepet av Jinn, tror på flere effektive behandlingsmåter. Hovedstrategien er å lese Koranen. Oftest blir denne behandlingsmetoden kombinert med andre strategier, som for eksempel å være sammen med andre mennesker, holde seg i aktivitet for å få tankene over på noe annet, eller medisinsk behandling.

En vestlig lege som møter en pasient fra Somalia, og som ikke kjenner til somalieres forståelse av depresjon, kan i verste fall sette en for tidlig psykose diagnose og dermed feilbehandle og påføre pasienten unødvendig belastning. Konsekvensen av dette blir mindre tiltro til helsevesenet fra pasientens side og lengre tid med ubehandlet sykdom. Ubehandlet sykdom over lengre tid kan resultere i en mer alvorlig psykisk lidelse – og store personlige og samfunnsøkonomiske tap.

NØKKELEN. Om behandleren på den andre siden benytter ord som pasienten bruker, og for eksempel foreslår for pasienten at en kan hjelpe med å håndtere besettelsen og få ånden til å gå sin vei, har en større sjanser for å lykkes. Å snakke i metaforer og bruke «pasientens språk», kan være svært gunstig. Nøkkelen er å forstå pasienten og forsikre seg om at pasienten føler seg forstått.

Mange leger og psykologer som har jobbet på oppdrag i utlandet, har lært dette den vanskelige veien. Ifølge Andrew Solomon, forfatteren av bestselgeren «Mørke midt på dagen» (The noonday demon) har overlevende etter folkemordet i Rwanda fortalt følgende:

«Du vet, vi hadde mye trøbbel med vestlige psykisk helse- og sosialarbeidere som kom hit rett etter folkemordet, og vi måtte be flere av dem om å dra». Jeg spurte de: «Hva var problemet?» Og han sa: «Deres praksis involverer ikke å være ute i solen, som tross alt er hvor du begynner å føle deg bedre. Når en er deprimert, er det ingen musikk eller trommer som får ens blod til å flyte, og du føler deg nedstemt, og du må få blodet til å flyte igjen. For dem var det ingen mening i at alle hadde tatt seg fri den dagen slik at hele samfunnet kunne komme sammen for å prøve å løfte deg opp igjen og bringe deg tilbake til glede. Det var ingen erkjennelse av at depresjon var noe invaderende og utenfra, noe som faktisk kunne bli kastet ut av deg igjen. I stedet ville de ta folk, én om gangen, inn i disse mørke små rom og la dem sitte i en time eller noe og la dem snakke om vonde ting som hadde hendt dem. Vi måtte få dem til å forlate landet».

PAKKEFORLØP. Når en jobber med mennesker med en annen kulturell bakgrunn, er det viktig å ta seg god tid – og være en interessert lytter. La pasienten fortelle akkurat når og hvor vedkommende føler de ulike symptomene: Undersøk hvordan de forbinder det med kroppen og emosjoner.

Dette er viktig å ta med i betraktningen, ikke bare for helsepersonell som jobber med denne gruppen, men også for politikere som blant annet vurderer å innføre pakkeforløp i psykiatrien. Det er en stor gruppe i den norske befolkningen som pakkeforløpene primært ikke er utviklet for – og som helsepersonell trenger mer tid på seg til å forstå.

Litteratur:
Markova, V., & Sandal, G. M. (2016). Lay Explanatory Models of Depression and Preferred
Coping Strategies among Somali Refugees in Norway. A Mixed-Method Study.
Frontiers in Psychology, 7(1432). doi: 10.3389/fpsyg.2016.01435

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2017