Hvorfor begrenses høyere utdanning for sykepleiere?

Kronikk: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, professor og nestleder for Anestesisykepleierne Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Therese Jenssen Finjarn, leder for Anestesisykepleierne NSF
Paula Lykke, leder av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av Intensivsykepleiere (NSFLIS)
Petrin Hege Eide, leder Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere (NSFLOS)

POLITIKERNE HAR SATT en standard for høyere utdanning gjennom å følge Bolognaprosessen – en reform for høyere utdanning i Europa. I Norge munnet denne prosessen ut i Kvalitetsreformen til etableringen av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), og ikke minst til en ny gradsstruktur for høyere utdanning som innebar nivåene bachelor, master og ph.d.

Samarbeidet har senere resultert i innføringen av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (NKR), som viser hvilket nivå kvalifikasjoner fra det norske utdanningssystemet er plassert på.

VIDEREFØRINGEN. Politikerne valgte deretter, gjennom flere reformer, å videreutvikle utdanningssystemet og tilpasse det i henhold til internasjonale standarder og nasjonale behov. Arbeidet med nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene (Rethos) ble initiert av fire departementer, hvor Kunnskapsdepartementet vedtar retningslinjene. I fase 3 av arbeidet inngår de rammeplanfestede utdanningene for anestesi-, intensiv-, barn-, operasjon- og kreftsykepleiere, samt helsesykepleiere og jordmor-utdanning. I tillegg er det forskriftsfestet masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, og påbegynt arbeid for en masterutdanning innen psykisk helse og rus.

Retningslinjene skal, ifølge mandatet, blant annet utformes i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene, sentrale politiske føringer/nasjonale reformer, utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren, og nasjonalt og internasjonalt regelverk.

MOTSTRIDENDE SIGNALER. For å møte mandatet, har politikerne anerkjent et behov for masterkompetanse for spesialsykepleiere: Programgruppene har fått i oppdrag å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser på masternivå. Likevel åpner retningslinjene for henholdsvis anestesi-, intensiv-, barn-, operasjon-, kreft- og helsesykepleiere for at kandidatene kan avslutte studieløpet etter 90 studiepoeng, det vil si uten fullført mastergrad.

Dette gir kandidatene en utdanning som ikke følger den vedtatte gradsstrukturen for høyere utdanning. Ved å forskriftsfeste at sykepleiere kan påbegynne et masterløp, avbryte det og likevel få tittel, ansvar og oppgaver som spesialsykepleier, gis motstridende signaler fra politikerne. Dette gjelder altså for spesialsykepleiere, som i mange år har vært den høyeste sykepleiekompetansen i sykehusene, og som jobber ved spesialavdelinger med spesielt sårbare grupper pasienter.

BEGRENSEDE MULIGHETER. Likevel velger politikerne å vedta disse begrensende faktorene for utdanning av spesialsykepleiere. Kartlegginger og uformelle tilbakemeldinger viser at sykepleiere i mange tilfeller ikke får tilrettelagt for gjennomføring av de siste 30 studiepoengene, og at de dermed heller ikke kan sluttføre sin utdanning i tråd med reformer, regelverk eller utviklingen av utdanningssektoren. Studentene må gå direkte tilbake i arbeid etter fullførte 90 studiepoeng, og mange får verken ulønnet eller lønnet permisjon for å fullføre sin mastergrad.

Én ting er at studentene ikke får økonomisk kompensasjon for å ta de siste studiepoengene, og kanskje heller ikke får permisjon til å delta i obligatoriske skoledager. Mange sykepleiere – og ledere – fremhever at «drift går foran alt», og selv om viljen er der fra ledelsens side, er det likevel ikke gjennomførbart på grunn av mangel på personell.

SVAR OSS, POLITIKERE! Derfor spør vi alle disse fire ansvarlige statsrådene; forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap):

• Hvilke andre utdanninger gir samme mulighet: Å oppnå tittel, ansvar og funksjon uten å fullføre masterutdanningen?
• Hvorfor skal sykepleiere ikke følge gradsstrukturen for høyere utdanning?
• Hvorfor tillater ikke noen av de politisk initierte utdanningene, som avansert klinisk allmennsykepleie, samme avbrytningsmulighet?
• Kan dere forsvare at utdanningen av spesialsykepleiere ikke følger nasjonale føringer?

Vi krever et svar.

Ingen oppgitte interessekonflikter