- Hvor tør jeg be pasientene gå for å prøve briller?

Rolf Jacobsen, øyelege og avtalespesialist i Flekkefjord
DE SOM HAR lest Interoptik-
kjedens hjemmeside, ser at kjeden lover den beste øyeundersøkelse det går an å gjøre. Vidunderapparatet er det digitale øyebunnskameraet der optikeren tar bilder for å oppdage sykdom og se om det tilkommer sykelige forandringer.
Ikke nok med det, på denne måten kan de også se om det er risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt, og om det er rifter og hull i netthinnen. Påstandene er utrolige - sjekk interoptik.no og se selv under de forskjellige fanene.
For hele livsløpet?
Disse undersøkelsene vet jeg at mange av mine pasienter har betalt fire, seks og åtte hundre kroner for - i tillegg til synstest/brilleutprøving - og de forteller at de ikke har blitt spurt.
Nå vil interoptikerne legge sine hender på barna våre ved å si at synsundersøkelse skal foretas i femårsalderen. Hele livsløpet med dine øyne skal legges i Interoptiks hender og digitale lagringsmedier - for å knytte kunden til seg og tjene penger på det.
Nei, dette gjøres utmerket på helsestasjonene, spør du meg.
Markedsføringsloven
Å kalle seg optiker, kan man gjøre etter tre års høgskole etter videregående, og man har da kun begrenset utdanning i medisinske tilstander. Å bli øyelege som jeg er, tar fra tolv til femten år.
Som undertegnede er også optikere helsepersonell - og derfor omfattet av Helsepersonelloven. Interoptiks utsagn om «beste øyeundersøkelse», markedsføringen og prisen deres klienter betaler, er etter min oppfatning klare brudd på denne lovens §13 om markedsføring, 4 om faglig forsvarlighet og 6 om ressursbruk.
Helsetilsynet kan trygt se nærmere på dette.
Svikt - og forståelse?
I mitt nedslagsområde har interoptikere fotografert mine pasienter som går til diabeteskontroller hos meg, gitt seg i kast med å undersøke pasienter som har vært til drøssevis av utredninger; pasienter som til og med er utredet på Ullevål sykehus.
Enkelte driver trykkontroller; de har målt trykk de oppfatter som avvikende og kontrollert selv. Er ikke dette den totale svikt når det gjelder forståelsen av sykdomsgruppen glaukom? Spontan subkonjunktivalblødning gjennomfotografert i øyebunnen med kommentaren «dette liker jeg ikke» - og ut gikk klienten mange hundre kroner fattigere og til dels meget bekymret.
Å øyebunnsfotografere en pasient på grunn av spontan subkonjunktivalblødning, må være på linje med å koloskopere etter blødningskilde for en som blør litt på haken etter morgenens barbering.
Trenger bare en synstest!
At de da gjør som de skriver; sender sin klient til lege der noe mistenkes, kan man også diskutere verdien av. Kun én av mange pasienter med spørsmål om avvik i øyebunnen som jeg har mottatt, har hatt noe å gå videre på - resten har vært normalvarianter eller artefakter i bildene.
Interoptik vil finne sykdom, men fyller i praksis mitt kontor med normalvarianter og tar konsultasjonstimer fra dem som trenger det: En grei måte for å rettferdiggjøre at de selv må se klientene fordi øyelegene ikke har tid - de har så lange køer.
Og jeg må bruke flere minutter av en konsultasjon på å forklare pasientene mine at de ikke skal ha annet gjort enn en synstest hos optiker. Enkelte får sågar skriftlig informasjon av meg.
Hva skal jeg gjøre?
For meg har det gjort at jeg ikke lenger våger å sende pasienten til en interoptiker fordi jeg ikke kan stole på at vedkommende gjør det en optiker skal gjøre, nemlig kontrollere brytning og rådgi om briller og kontaktlinser, men i stedet utfører andre undersøkelser de overhodet ikke har forutsetning for selv å kunne vurdere - og som koster en formue for pasientene mine.
Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke tid til å brilleprøve alle dem som trenger det. Dette synes jeg optikerne kan gjøre: De tar betalt for det og kan ta reklamasjonene når klienten ikke får brillen til å stemme.
En oppfordring
Inntil videre håper jeg at mine kolleger i sykehus og allmennpraksis kan ta dette med i vurderingen neste gang de rådgir sine pasienter om hvor de skal søke assistanse for sine øyeproblemer.
Jeg har i en lengre artikkel i papirutgaven av Fædrelandsvennen (desember 2009) redegjort mer detaljert for mitt syn og Helsepersonellovens paragrafer som er nevnt ovenfor. Artikkelen, «God medisin eller lovstridig forretningsidé?», står fortsatt på nettsiden fvn.no under mening/debatt.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/10