Hvor gjør de av kommuneoverlegen til neste pandemi?

Kronikk: Anne Helen Hansen, lege/spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, forsker og rådgiver ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø

DEN LILLE FAMILIEN kom ut på kirketrappa etter julaftens gudstjeneste. Vel ute, i ekkoet fra «Deilig er jorden», spør femåringen: «Mamma, hvor gjør de av presten til neste jul?»

Det er ingen tvil om at kommuneoverlegene/smittevernoverlegene har hatt en avgjørende rolle i vår pandemihåndtering. De har vært og er en kritisk ressurs. Med faglig integritet og stødig hånd har de organisert testing, isolering, smitteoppsporing og karantene, og bidratt sterkt til at sykehusene har hatt kapasitet til å håndtere de alvorlig syke.

UBETALT INNSATS. Mange har snakket om pandemihåndteringen som en dugnad. Dugnad er «frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i et fellesskap». Bare en tredel av kommuneoverlegene har avtale om vakt i arbeidsavtalen sin. De fleste har ingen ekstra godtgjørelse for arbeid utenom vanlig arbeidstid, noe det har vært rikelig av over lang tid. Her er det snakk om en betydelig dugnadsinnsats fra kommunens medisinsk faglige rådgivere. Sjelden har gode råd vært så billige.

Som i alle kriser kommer mye skjult til overflaten. Det gjelder både kompetanse, organisering, kriseberedskap, og mye annet. Mange steder har kommuneoverlegene levd anonymt i den kommunale organisasjonen, og mange steder til og med blitt sett på som et unødvendig «hår i suppa» og en utfordring for en trang kommuneøkonomi. Noen steder spør kommunale ledere i uvitenhet: Må vi ha kommuneoverlege? Dette var vel og merke før pandemien. Men det var etter forrige pandemi.

TIL Å LÆRE AV? Vi har vel alle lært noe vi ikke visste fra før om beredskap. Sikkert er det i alle fall at grunnleggende beredskapsplanlegging må gjøres mellom krisene. Under krisene er det ikke tid.

I Bergen sluttet alle kommuneoverlegene på et kritisk tidspunkt under pandemien. Smittevernoverlege Karina Koller Løland sa at hun måtte jobbe hardt for å bli sett og hørt: «Jeg har aldri under pandemien sittet plassert på et slikt sted i organisasjonen at jeg kan få gjort jobben min på en effektiv måte. Det har vært utfordrende, og da er det vanskelig å ha det overordnede smittevernfaglige rådgivningsansvaret i Bergen kommune», uttalte hun til blant andre NRK.

INNLYSENDE, ELLER? Det er ikke innlysende for alle at kommuneoverlegen hører hjemme der smittevern drøftes med tanke på befolkningsrettede tiltak. Vi har sett eksempler på at kommuner har fått opphevet sine smitteverntiltak av Statsforvalteren, fordi tiltakene ikke hadde en medisinsk faglig begrunnelse. Hvor var kommuneoverlegen og smittevernoverlegen? Sannsynligvis ble de ikke tatt med når beslutningene om tiltak ble gjort.

Det er ulike meninger om kommuneoverlegens plass i den kommunale organisasjonen, og meningene vil nok sprike enda mer når vi får pandemien på avstand.

Kommunal samfunnsmedisin har en betydelig dokumentasjons- og informasjonsutfordring i tiden som kommer. Kommunene må etterspørre forskning og dokumentasjon. Dette må også sentrale myndigheter gjøre. Vi må ut av tradisjonen som tilsier at kompetanse bare overføres fra sentralt til lokalt nivå, og at det er brukermedvirkning som går den andre veien.

KLART FOR OPPGRADERING? Vi må anerkjenne at kompetanse også kan og bør overføres fra lokalt til sentralt nivå. Det er derfor prisverdig at Helse- og omsorgsdepartementet i 2020 ga Helsedirektoratet i oppgave å kartlegge kommuneoverlegefunksjonen i Norge. Direktoratet skriver i sin rapport at «alle kommuner bør ha avtaler som sikrer tilgang til kommuneoverlegen utover normal arbeidstid» og «alle kommuneoverleger skal ha oppnevnt en vara kommuneoverlege». Måtte det lykkes.

Så hvor gjør de av kommuneoverlegen? Forhåpentligvis oppgraderes kommuneoverlegens plassering i den kommunale organisasjonen. Forhåpentligvis etableres det gode vaktordninger og stedfortrederfunksjoner. Forhåpentligvis gis det lønn etter kompetanse og innsats. Og forhåpentligvis har kommunene og kommuneoverlegene ressurser til å ta tak i alle de andre oppgavene som har blitt nedprioritert gjennom pandemien.

KOMMUNALT BEHOV. I sin sykehustale varslet helseministeren 1,5 milliarder ekstra til sykehusene, som skal gi rom for å prioritere «intensivkapasiteten, beredskap og psykisk helse». Veldig bra. Men når kommer primærhelsetjenestens tale, og primærhelsetjenestens milliarder? Kunne man tenke seg et behov i kommunenes helsetjeneste for ekstra midler til «kapasitet, beredskap og psykisk helse»? Det er i kommunene vi bor. Det er der forebygging og tidlig intervensjon skjer.

I klinikken kan en lege hjelpe – eller skade – ett menneske av gangen. I samfunnsmedisinen kan en lege hjelpe – eller skade – hele befolkningen samtidig. Kommuneoverlegene har hjulpet oss gjennom smittebølge etter smittebølge. Det tar jeg bølgen for. Men hvor gjør de av kommuneoverlegen til neste pandemi?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven