Hvem er kvalifisert til å være lege i sykehjem?

Ole Mathis Hetta, lege, samfunnsmedisiner og medlem av Statens seniorråd
DE FLESTE sykehjemsbeboere og pasienter har mange ulike diagnoser og mange sykdommer /lidelser på samme tid. De bruker også ofte mange ulike medikamenter som hver for seg skal kurere og lindre ulike lidelser. Det som gjør det enda mer komplisert, er at mange av disse medikamentene påvirker hverandre, enten ved å potensere, det vil si å øke virkningen, eller ved å redusere effekten av hverandre.
Sykehjemspasientene er kanskje de sykeste av alle i dette landet, og de trenger legehjelp av kyndige og velutdannede leger som har evne til å se hele personen som helhet og ikke bare tenke enkeltorganer.
UNGE LEGER. Dessverre har sykehjemsmedisinen hatt lav status i Norge i mange år, og i mange kommuner er det altfor lav legebemanning ved sykehjemmene. Ofte er det unge leger med begrenset erfaring som blir pålagt å være sykehjemslege. Tjeneste som sykehjemslege har heller ikke gitt noen merittering i spesialistutdanningen av leger.
Hvis man legger til grunn at gamle, syke mennesker som bor på sykehjem, trenger helsehjelp som er kvalitetsmessig på høyde med det som forventes av yngre, er det forunderlig å lese det som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skriver i sitt høringsnotat om endring av aldersgrensen for bortfall av legers autorisasjon, utsendt i mai 2014.
ELDRE LEGER. I dokumentet heter det, under departementets samlede vurdering og forslag: «Ikke minst kan eldre helsepersonell bidra med helsefaglig kompetanse på sykehjem og i omsorgstjenesten og også ellers bidra positivt med oppfølging av eldre pasienter, som det blir stadig flere av». Det er ganske utrolig at slikt skal kunne skrives i et dokument som HOD er ansvarlig for.
Sannheten er at sykehjemsmedisinen kanskje er noe av det mest kompliserte og krevende av alt legearbeid. Hvordan kan man eksempelvis tenke seg at en eldre øre-nese-hals-lege, som i store deler av sin yrkesmessige karriere bare har beskjeftiget seg med sykdommer i øvre luftveier og ører, kan diagnostisere og behandle alvorlig hjertesvikt hos en eldre kvinne som også har kreft med spredning?
URIMELIG. Og sånn kan man spørre videre: Hvordan kan man tenke seg at en eldre røntgenlege, med hovedfokus på strålediagnostikk som erfaringsbakgrunn, skal oppdage bivirkninger av beboernes medikamenter? Eller hvordan kan en eldre psykiater plutselig starte opp med komplisert somatisk diagnostikk og behandling av gamle syke mennesker? Det er ikke vanskelig å finne eksempler som viser urimeligheten i departementets høringsutkast.
Etter min mening er det egentlig kun spesialister i allmennmedisin, generell indremedisin og geriatere som har kvalifikasjoner til å være sykehjemsleger. De vil som regel ha den nødvendige oversikten over lidelser og behandlinger en sykehjemspasient kan trenge.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2015