Hva med å være i forkant neste gang?

Kronikk: Ann-Chatrin Leonardsen, anestesisykepleier, forsker ved Sykehuset Østfold og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

ETTER MIN MENING har Bent Høie i pandemitiden representert en stabil og tilgjengelig sentral ressurs for det norske folk. Han har deltatt i pressekonferanser, vært synlig i nyhetsbildet, oppsøkt – og lyttet til helsepersonell og andre med spesiell yrkesrelatert smitterisiko. Og han har delt av sine private erfaringer.

Noe kan sikkert kritiseres, spesielt når man sitter med fasiten. Derfor tenkte jeg å komme med et aldri så lite innspill – sett fra sykepleieperspektivet – for om mulig å ligge litt i forkant ved neste korsvei. For nå preges nyhetsbildet av overskriften: Oppdrag fra Høie: Utdann 100 ekstra intensivsykepleiere!

BEREDSKAPSMANGELEN. Jeg synes det er flott at det opprettes 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. I dette ligger det at det satses på utdanning av intensivsykepleiere, som har sin viktige funksjon i blant andre intensiv-, oppvåknings- og overvåkingsavdelinger landet over. Videre ligger det at studentene får utdanningsstillinger; det vil si utdanning med lønn.

Flaatten, Almeland og Strand påpekte i mai 2020, i Tidsskrift for den norske legeforening, at det er på høy tid at Norge gjør noe med intensivberedskapen. De hevdet at manglende beredskap har vært kjent, men påpeker at tiltak allikevel ikke er iverksatt.

De viste også til at intensivkapasiteten i 2019 var på samme nivå som i 2009, med knapt fem senger per 100.000 innbyggere, og at dette ikke kun handler om «tilgjengelig respirator», men også om blant annet kompetanse.

TILSTREKKELIG MED 100? Dette bringer frem mitt første «men»: Er det nok med 100 nye utdanningsstillinger?

• Ifølge leder Paula Lykke i Norsk Sykepleieforbunds Landsgruppe av Intensivsykepleiere (NSFLIS) mangler Norge om lag 1000 intensivsykepleiere.
• Ifølge Norsk Intensivregister rapporterte 56 definerte intensivavdelinger til registeret i 2019. 100 intensivsykepleiere vil derfor teoretisk sett innebære under to ekstra per intensivavdeling.
• Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene er det ledere for intensivsykepleiere som har størst utfordringer med å rekruttere nye intensivsykepleiere til ledige stillinger.

Dette betyr kanskje også at tiltak må til for å rekruttere – og beholde – intensivsykepleiere i intensivavdelingene.

UTDANNINGSSTILLINGER. Den samme undersøkelsen viser til at et mindretall av sykepleiere velger å ta spesialutdanning uten utdanningsstilling. Om vi sammenligner med andre helsefagutdanninger, får helsefagarbeidere lærlinglønn under sin utdanning, mens leger i spesialisering (gammel turnus) også har lønnede stillinger.

I det nye statsbudsjettet ble det foreslått å opprette 100 nye utdanningsstillinger for leger (LIS-1), med en årlig kostnad på rundt 206 millioner kroner. Ifølge en rapport fra St. Olavs hospital i Trondheim koster det 42.674.000 for 100 utdanningsstillinger for spesialsykepleier.

Hvorfor skal man anta at sykepleiere skal velge å spesialisere seg – uten lønn?

BEHOV FOR FLERE. Dette bringer meg over til neste «men»: Det er ikke bare intensivsykepleiere fremtidens Helse-Norge har behov for. Intensivsykepleieres funksjonsområde fokuserer på den akutt, kritisk syke pasienten med behov for intensivsykepleie og intensivmedisinske tiltak. Analysesenteret gjennomførte i 2017 den såkalte ABIOK-rapporten, en kartlegging av behovet for spesialsykepleiere innen anestesi-, intensiv-, barn-, operasjon- og kreftsykepleie.

Dette er spesialsykepleiere med andre funksjonsområder enn intensivsykepleiere, inkludert i sentrale satsinger for nasjonale retningslinjer for disse utdanningene – RETHOS 3 – og etablert som masterstudier for sykepleiere. Rapporten viser til et anslått behov blant de 20 inkluderte helseforetakene (HF-ene), hvorav fem ikke har vært i stand til å estimere behovet for mellom 224 og 273 anestesisykepleiere, 105 til 192 barnesykepleiere, 459 til 597 intensivsykepleiere, 324 til 386 operasjonssykepleiere, og 149 til 250 kreftsykepleiere.

Rapporten viser også til manglende søkertall og gjennomføring på grunn av manglende økonomisk støtte til studentene.

Å LIGGE I FORKANT. Viktige tiltak for å imøtekomme fremtidens behov for spesialsykepleiere, kan være å øke antallet utdanningsplasser og utdanningsstillinger, men samtidig også å iverksette tiltak for å beholde spesialsykepleierne i sine stillinger ved spesialavdelingene.

En kartlegging som Norsk Sykepleierforbund utførte i 2019, viser at lav lønn, dårlig ledelse og høy arbeidsbelastning er oppgitte årsaker til at sykepleier velger å slutte i jobben. Vi vet altså om den nåværende mangelen på spesialsykepleiere, og vi kjenner til det sannsynlige behovet for fremtiden.

Regjeringen har iverksatt et arbeid for å kartlegge dette behovet, noe som selvsagt er svært positivt. Men hvorfor ikke iverksette tiltak allerede nå, ettersom vi vet at spesialisering av sykepleiere tar to år?

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er også sekretær for Anestesisykepleierne NSF og medlem i fylkesstyret NSF Viken.