Hva med å justere basistilskudd for ansiennitet?

Kronikk: Stian Langeland Wesnes, spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Krambua Legesenter, Bergen

DET REKRUTTERES for få leger til fastlegeordningen, og altfor mange fastleger slutter. Heldigvis har det kommet flere tiltak for å øke rekrutteringen, men tiltak for å sikre kontinuitet og hindre frafall av fastleger, har uteblitt.

Det er gledelig at basistilskudd øker med 480 millioner i revidert statsbudsjett 2022. Samtidig presenterte Helsedirektoratet høsten 2022 ulike måter å justere basistilskudd på, etter kjønn, alder og diagnoser på fastlegens pasientliste. Dette blir en uprøvd, uforutsigbar og lite treffsikker finansiering med store potensielle nedsider.

Et bedre alternativ, som innfrir alle regjeringens intensjoner og mer til, er å justere basistilskudd for ansiennitet.

FORUTSIGBARHET. Fastlegeordningen lekker i begge ender. I perioden 2001–2014 var median varighet i en fastlegeavtale på 8,4 år i store kommuner og 2,8 år i små kommuner. Sannsynligheten for å slutte etter kort tid som fastlege, økte fra 2010 til 2018. I 2019 ønsket 59 prosent av fastlegene i Trønderopprøret å slutte. I 2022 oppgir tre firedeler av fastlegene i Bergen at de vurderer å slutte. Ved å belønne yrkeserfaring i fastlegehjemmel, kan myndighetene innføre et viktig bidrag for å stabilisere fastlegeordningen.

Fastlegers næringsinntekt kommer fra basistilskudd, refusjon fra Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) og egenandeler. Basistilskuddet er den eneste faste inntekten. Det skal bidra til å dekke legekontorets faste økonomiske utgifter, som lønnsutgifter til helsesekretær, husleie etc.

Helsedirektoratets forslag vil fjerne den forutsigbare finansieringen. Et basistilskudd justert for ansiennitet vil være en forutsigbar finansiering i en ellers nokså uforutsigbar fastlegehverdag.

BLIR ELDRE SAMMEN. I mange kommuner er det ikke mulig å skifte fastlege. Når fastlegens listetak er nådd, er det lite mobilitet på fastlegelisten. Under to prosent av pasienter bytter fastlege hvert år.

Pasientene blir eldre sammen med legen: Gjennomsnittsalderen på fastlegens listepopulasjon øker dermed med cirka ett år for hvert år som går. En eldre fastlege med mange års arbeid i samme fastlegehjemmel har en eldre populasjon enn en yngre kollega. Eldre pasienter har flere diagnoser og større sykdomsbyrde enn yngre pasienter.

Ved å justere for ansiennitet i hjemmel oppnår vi indirekte trolig det samme som ved å justere for diagnose- og alderssammensetning på pasientlisten, men med langt flere gunstige effekter.

MOTIVERENDE TILSKUDD. Helsesekretærene er fastlegenes nærmeste samarbeidspartner på legekontoret. Mange fagforeninger gir økt lønn ved økt tjenestetid; dette har også helsesekretærene. Fastlegen har ett trinn på sin lønnsstige; det er når vi blir spesialister. Ansiennitetsbasert basistilskudd vil være et rettferdig og motiverende tilskudd til fastleger som ikke slutter i sin fastlegehjemmel.

Vi blir pensjonist av en grunn – arbeidskapasiteten synker med årene. Samtidig blir fastlegens pasientpopulasjon eldre og multimorbid. En fastlege jobber i gjennomsnitt 55 timer per uke. Cirka ti prosent av fastleger jobber >72 timer/uke.

Økning av basistilskuddet har lenge vært pekt på som et svært viktig virkemiddel for å kunne redusere listelengde – og dermed den store arbeidsbelastningen. En økning i basistilskudd må komme alle fastleger til gode. Fastleger er heterogen gruppe. Felles for dem alle er at de blir eldre. Ved et ansiennitetsbasert basistilskudd kan eldre leger tilpasse arbeidsmengden med redusert økonomisk tap slik at det er lettere å bli værende i fastlegestillingen.

ANSIENNITET REDDER LIV. En spennende norsk studie viser at pasienter som har hatt den samme fastlegen over 15 år har 25 prosents redusert dødsrisiko sammenlignet med dem som har hatt samme fastlege i mindre enn ett år. Sannsynligheten for innleggelser ble tilsvarende redusert.

Både pasienten, lokalsamfunnet og sykehuset er tjent med at fastlegen ikke slutter i sin stilling. Hittil har ikke myndighetene funnet verktøy for å sikre kontinuitet. Basistilskudd justert for ansiennitet kan gi store helsegevinster.

ØKONOMISK INSENTIV. Myndighetene benytter økonomiske insentiver for å oppnå ulike samfunnsmål. Økonomisk stimulans fungerer også på fastleger. Basistilskudd justert for ansiennitet vil være et tiltak som kan motivere fastleger til å bli værende i hjemmel. Myndighetenes forslag om å justere basistilskudd for kjønn, alder og diagnose har ikke møtt entusiasme blant fastlegene. Forslaget har ingen dokumentere oppsider, men mange potensielle nedsider.

Ettersom justering av basistilskudd er et nytt tiltak, åpner det muligheter for å justere basistilskudd på en bedre måte. Justering for ansiennitet er en lavthengende frukt som kan hindre lekkasje i den ene enden. Tiltaket vil redde liv, eldre leger får mulighet til å tilpasse arbeidsmengden, og myndighetene kan oppnå forutsigbar finansiering, stabilisering, kontinuitet og motivasjon.

Tilleggsopplysning: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter utover at han er en 44 år gammel fastlege med 15 års ansiennitet i fastlegehjemmel.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven