Hva er koblingen mellom raske karbohydrater og kreft?

Fedon Lindberg, indremedisiner og kostholdsekspert
EN VIKTIG DEBATT om sammenheng mellom kosthold og kreft foregår i Dagens Medisin på nett i forbindelse med artikkelen «Leger bryr seg ikke om kostholdsråd» og «Kreftleger avviser kreftdiett».
Først en liten oppfriskning av basal biokjemi, biologi og fysiologi.
Vi spiser mat som blant annet inneholder makronæringstoffer, nemlig karbohydrat, protein og fett - vel, også alkohol - men la oss holde oss til de første tre.
PROSESSER. Fordøyelig karbohydrat fra kosten, det vil si glukose, sukrose, maltose eller stivelse - melbakst, brød, potet, ris og pasta - spaltes til glukose og opptas. Avhengig av type og mengde, belastes blodsukkeret i varierende grad. Fett opptas og ender opp enten som substrat for energifrigjøring, eller lagres. Protein spaltes til aminosyrer, opptas, og opp til en viss mengde, brukes for å erstatte det daglige proteintapet, produsere kroppsegne funksjonelle proteiner, hormoner, cytokiner mm. Overflødig protein omdannes dels til glukose og dels til fett.
Glukose og fett oksideres normalt i cellenes mitokondrier og frigjør energi. Prosessen krever oksygen. Såfremt det er mye karbohydrat i kosten og dermed glukoseforsyningen er høy og det finnes nok oksygen, vil oksidering av blodglukose være den foretrukne prosessen for energifrigjøring i de fleste cellene i kroppen, men det finnes unntak: Hjerteceller lever hovedsakelig av å oksidere fettsyrer, nesten 70 prosent av energi kommer fra fett og bare 30 prosent fra karbohydrat.
EFFEKTIVT. Oksidering av glukose i mitokondriene er en meget effektiv måte for cellene å frigjøre energi fra kosten på. Ett molekyl glukose som blir oksidert, gir opphav til 38 molekyler ATP - kroppens energivaluta. Når det ikke er tilstrekkelig oksygen tilgjengelig for cellen, kan glukose likevel nyttiggjøres gjennom anaerob glykolyse, altså fermentering/gjæring av glukose (som da skjer i cytoplasma, ikke i mitokondrier), og denne prosessen ender opp med dannelse av laktat - melkesyre - og bare to molekyler ATP, det vil si 19 ganger mindre enn gjennom oksidering i mitokondriene.
Dette betyr også at dersom cellene våre skulle basere seg utelukkende på anaerob glykolyse, ville de trenge 19 ganger større tilførsel av glukose enn normalt. Dette er viktig i forhold til kreft, som jeg vil forklare straks.
Les mer om cellulær respirasjon.
RELEVANS. Hvorfor er alt dette relevant i forhold til kreft?
Otto Warburg, som to ganger fikk nobelpris for sitt arbeid på kreft, fremmet den såkalte Warburg-hypotesen. Han fant at når celler utsettes for selv moderat hypoksi over lengre tid, enten dør (apoptose), eller de skrur av sine mitokondrier og begynner å leve av å fermentere glukose for å overleve. Dette betyr imidlertid at de trenger nesten 20 ganger mer blodglukose enn normalt, ikke minst fordi at når mitokondriene ikke lenger er aktive, kan cellene ikke forbrenne fett som energi heller. Alle kreftceller, uansett type og organ, kan ikke lenger oksidere glukose/fett og lever av å fermentere glukose i stedet og danne laktat i prosessen.
For å få 20 ganger mer glukose enn normalt, må kreftcellene sørge for større forsyning og det klarer de gjennom såkalt neoangiogenese (nydannelse av blodårer). Parallelt øker konsentrasjonen av laktat rundt kreftcellene, og PH nivået rundt dem faller betraktelig. Våre spesialiserte hvite blodlegemer - makrofager, NK celler etc. - som normalt oppdager kreftceller og dreper dem, fungerer ikke normalt når PH-nivået er for lavt. Dermed kan kreftcellene overleve, formere seg og vokse. Nå vet vi at lokal hypoksi er ikke hele svaret.
INVOLVERTE MEKANISMER. For at kreftceller skal overleve og danne svulster, er blant andre følgende viktige mekanismer involvert: DNA mutasjoner, lokal hypoksi, immundysfunksjon, et høyglykemisk og insulinogent kosthold og en ubalanse i redox-systemet. Bak disse mekanismene finnes det utallige mulige årsaker.
Kreftceller skrur av mitokondriene og begynner å leve av å fermentere glukose - gjennom aktivering av TKTL1-genet (transketolase-like 1). TKTL-1-antistoffer kan måkes i biopsier og TKTL-1- proteinet kan også måles i blodprøve, nemlig inne i makrofager som har spist kreftceller. Dette er spennende fordi man får en mulighet å påvise kreft gjennom en blodprøve. Dette er ikke det samme som å påvise sirkulerende tumorceller (CTC), som er en helt annen sak.
Les mer om TKTL-1!
ØKT KREFTRISIKO. Høyglykemisk belastning fremmer kreftcellenes formering og overlevelse. Et vanlig kosthold, som bidrar med 300gram glukose per dag eller mer, forsyner kroppen (og kreftcellene) med langt mer glukose enn det som er skjer under full faste, eller ketogent kosthold (under 50 gram glukose). Lavere blodglukose betyr også lavere insulin, som er et hormon som har en kjent og klar mitogen og anabol effekt.
Kronisk hyperinsulinemi, som ved insulinresistens, er forbundet med økt kreftrisiko. Det betyr ikke at glukose og insulin er årsaken til kreft, men de er medhjelpere i prosessen som tillater kreft å få fotfeste. Det er gjort flere spennende studier på effekt av ketogen og annen karbohydratredusert diett ved kreft, og flere burde gjennomføres. Flere studier viser en tydelig sammenheng mellom et kosthold med høy glykemisk belastning og kreftrisiko.
Personer med type 2-diabetes har - ikke uventet - vesentlig økt risiko for kreft. Til og med langvarig og økt behandling med insulin er forbundet med økt risiko.
Øvrige lenker:
http://www.medscape.com/viewarticle/777817