Hva er forsvarlig?

Innlegg: Rune Andreas Kroken, avdelingsoverlege ved Psykiatrisk klinikk – Sandviken, Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis II, UiB
Erik Johnsen, assisterende avdelingssjef/ overlege ved Psykiatrisk klinikk – Sandviken, Haukeland universitetssjukehus og professor II, UiB.
Begge skriver på vegne av Norsk psykiatrisk forening

I EN KRONIKK på nett i Dagens Medisin 16. januar 2017 stiller Inger-Mari Eidsvik et tankevekkende spørsmål til Norsk psykiatrisk forening: Hva er forsvarlig med den biomedisinske psykiatrien en vi har i dag? Som representanter for faggruppen psykiatere ønsker vi gjerne å kommentere i alle fall noen av synspunktene som Eidsvik fremmer.

Vi synes for det første det er ille dersom erfaringen er at behandling av psykoser i 2017 ikke følger de nasjonale faglige retningslinjene, som tilsier et mangefasettert behandlingstilbud. Moderne psykosebehandling skal inneholde et omfattende behandlingstilbud som, ut over medisiner, består av samtalebehandling, fysisk trening, musikkterapi og annen uttrykksterapi, samt strukturert familiesamarbeid.

FORSKNINGSFUNN. I de siste årene er det i mange sykehus og distriktspsykiatriske sentre også etablert aktiv hjelp til jobbsøk – gjennom programmer som Individual Placement and Support (IPS).

Kunnskapsbasert psykiatrisk behandling skal derfor ikke skje innenfor en biomedisinsk forståelsesramme alene. Like fullt er det innenfor biomedisinsk forskning gjort betydningsfulle fremskritt de siste årene i forståelsen av hvordan blant annet psykosesymptomer som hørselshallusinasjoner oppstår, og hvordan for eksempel betennelsestilstander i hjernen kan være involvert i lidelsene.

Slike forskningsfunn kan også få stor betydning for forbedret behandling i fremtiden. Tilsvarende har det kommet viktige forskningsfunn de senere årene i forhold til blant annet effekt av musikkterapi, kognitiv psykoterapi ved psykose og IPS, for å nevne noen.

FAGUTØVELSEN. I den helheten som moderne psykosebehandling skal utgjøre, er det biomedisinske perspektivet etter vår oppfatning viktig og nyttig, men altså bare ett av flere perspektiver. Når det gjelder spørsmålet om hva som er forsvarlig, står faglig forsvarlighet helt sentralt for oss. Fagutøvelsen må være kunnskapsbasert, ellers mener vi den ikke kan være forsvarlig. Vi ønsker derfor mer spesifikt å kommentere noen påstander om medikamentell behandling vi mener er direkte misvisende.

Eidsvik skriver blant annet at «mange pasienter på min alder er i dag dessverre døde, etter min mening som følge av den biomedisinske psykiatrien», og at «pasienter uten medikamentell behandling har bedre prognoser for et godt og verdig liv versus pasienter på medisiner».

PÅSTANDENE. Det første argumentet er den svært alvorlige påstanden at psykiatrisk behandling tar liv. Dette er selvsagt ikke riktig. Det er tvert imot slik at personer med alvorlige psykiatriske lidelser som får riktig antipsykotisk behandling, lever lenger enn personer med samme psykiatriske lidelser som ikke behandles med antipsykotika. Dette er grundig dokumentert gjennom mange uavhengige, store, nasjonale undersøkelser.

Den andre påstanden, om bedre prognose uten medikamentell behandling, mangler også totalt dekning i seriøs forskningslitteratur. Faktisk viser en ny stor undersøkelse fra Kina det motsatte, at det går betydelig dårligere med mennesker med schizofreni som ikke har mottatt antipsykotisk medikamentell behandling.

OPTIMAL VARIGHET? Et helt annet spørsmål gjelder hva som er optimal varighet av antipsykotisk behandling. Her finnes det i alle fall én spennende, nyere studie som indikerer at tidligere nedtrapping av antipsykotisk medisin enn det som er vanlig, kan gi bedre prognose på lang sikt. Den nevnte studien har betydelige svakheter, og funnene må gjentas i nye studier, slik all forskning må gjentas mange ganger, før man våger stole på resultatene.

Gode undersøkelser viser ellers at forebyggende behandling med antipsykotiske medikamenter reduserer risiko for tilbakefall til nye episoder med psykotiske symptomer som sansebedrag, urealistiske forestillinger – vrangforestillinger – og forstyrret atferd.

REELLE SAMVALG. De fleste vil være enige i at det er en fordel å slippe å ha psykotiske symptomer, og slike symptomer reduserer menneskers funksjon. Mange personer lever gode liv med alvorlige psykiske lidelser takket være moderne psykiatrisk behandling. Faget psykiatri er i stadig utvikling, og kunnskapsgrunnlaget for behandling vil helt sikkert se annerledes ut om ti år.

Vi er uansett forpliktet til å drive behandling basert på det til enhver tid beste kunnskapsgrunnlaget, og å opplyse våre medmennesker om hva kunnskapsgrunnlaget er. Bare da kan vi få til reelle samvalg og brukermedvirkning basert på oppdatert kunnskap om nytte og risiko tilknyttet behandlingen som tilbys.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2017