Hjerneløse valgløfter
Nylig la statsminister Erna Solberg og Høyre frem sine ti helseløfter. Men partiets helsepolitiske valgløfter er dessverre hjerneløse. Hvorfor er ikke hjernen sentral for arbeidet i den kommende stortingsperioden?
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Innlegg: Henrik Peersen, styreleder i Hjernerådet
MER ENN 30 prosent av befolkningen vil få sykdom som rammer hjernen i løpet av livet. Noen får akutte tilstander som må behandles raskt, andre får kroniske sykdommer de skal leve med hele livet. Eksemplene på hjernesykdommer er mange og absolutt, også variasjonene mellom dem.
Samtidig er det mye som binder hjernesykdommer sammen, foruten at vi snakker om sykdom som rammer menneskets viktigste organ.
SVAKHETER. Store regionale forskjeller og varierende tilgang til helsehjelp, manglende kompetanse hos helsepersonell, manglende tilbud og tverrfaglighet er blant fellesnevnere. For ikke å snakke om tilfeldig koordinering av pasientene både i spesialist- og kommunehelsetjeneste, behovet for mer forskning og forståelse, eller helseutfordringene hjernesykdommer ofte medfører.
Annonse kun for helsepersonell
Dette er bare noen eksempler på det som ble belyst i Helsedirektoratets statusrapport om hjernehelse tidligere i år. Det er kort og godt et gap mellom pasientenes behov og det tilgjengelige helsetilbudet til dem som er rammet av hjernesykdom. Dette har Hjernerådet med sine 48 medlemsorganisasjoner og fagmiljøer påpekt over flere år.
HVA SKJEDDE? Gleden var derfor stor da statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie inviterte til toppmøte om hjernehelse tidligere i år. Her ble det blant annet uttalt at det var stor gevinst av å se på hjernehelse som et felt, og annonsert at regjeringen ville utarbeide en nasjonal hjernestrategi.
Men hvor ble det så av hjernen i valgløftene? Hjernestrategien er riktig nok under utarbeidelse, men det er ingen med hjernesykdom som automatisk får nytte av en strategi.
HJERNELØFT! Vi har sårt behov for en bred satsing på hjernefeltet som fører til konkrete tiltak og merkbar endring for dem som er rammet.
Vi trenger mer forskning, mer kompetanse, pakkeforløp, helseregistre, nettverksmodeller, nasjonale spesialistmiljøer, rehabiliteringstilbud, retningslinjer, tverrfaglighet og ressurser. Vi trenger et skikkelig løft for hele hjernefeltet. Dersom det virkelig er politisk vilje til å utgjøre en forskjell i nær fremtid, burde ikke dette da også synliggjøres i valgløftene?
Jeg mener det er på tide at hjernen får høyere status i politikken.
Ingen oppgitte interessekonflikter
