Helsevesenets mulighetsrom for modernisering?

Hvis helsevesenet klarer å se sammenhengen mellom Big Data og modernisering, kan det bli mulig å oppnå bedre og rimeligere helsetjenester.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.

Inge Krogstad, seniorrådgiver hos CoE Health Care, SAS Institute Nordic
UNDER DATAFORENINGENS e-helsekonferanse handlet én av sesjonene «Big Data - fremtidens helseregistre?». Her ble det presentert fremtidsbilder for hvordan Big Data kan påvirke morgendagens helsetjenester.
Det handler på mange måter om hvorvidt helsehjelpen forblir upåvirket av det som skjer i markedet - eller om også denne sektoren nå opplever et skifte som kan tilføre merverdi, bedre helsehjelp - og også nye utfordringer.
NYE PROSESSER. Smart utnyttelse av et utvidet helsedatabegrep vil i stor grad handle om å utvikle nye analyseprosesser. Sett fra analytikerens ståsted gir Big Data nye utfordringer på grunn av enorme volum, betydelig variasjonsgrad, ustabilitet, høy omsetningshastighet og stadige endringer.
Analytikeren som skal hente ut informasjon, vil derfor oppleve at selv om virksomheten vasser i data, blir det betydelig mer krevende å feste grep om selve oppgaven. Vi må anta, slik vi har opplevd i andre bransjer, at Big Data på ingen måte gjør det enklere å finne relevante data for å løse kjerneoppgavene. Til dette trenger vi analyse - vårt viktigste verktøy for å gjøre datareduksjon og «skille klinten fra hveten».
DATAVEKST. Prosjekter og utprøvinger i andre land viser at vi kan vente vekst i data fra i hovedsak to bestemte retninger; sterk tilvekst fra ustrukturerte data, blant andre sosiale- og pasientnettverk samt automatisert logging gjennom avansert instrumentering. Mye av veksten vil bli generert gjennom private aktører som vil ønske at det forretningsmessige aspektet ivaretas. Big Data vil med andre ord bidra til en stadig voksende markedsarena med potensial for rimeligere helsetjenester.
Omfanget av nye informasjonsbærere, som data fra pasientnettverk, sensorer og elektroniske givere, gir noen utfordringer. Skal vi bygge nytt eller integrere de nye kildene inn i eksisterende systemer, og hvordan skal vi modernisere? Finnes det muligheter for å modellere Big Data inn i de prosessene som allerede benyttes - eller bør bestemte eksisterende prosesser avvikles og designes helt fra grunnen?
KONKURRANSE. Big Data-leveranser fra private aktører vil kreve formaliserte og tydelige dataleveranseavtaler og nye kontrollrutiner for å sikre kvaliteten. Vi må forvente at tilbud fra private aktører etter hvert vil konkurrere både på pris og innhold med hva det offentlige helsevesenet kan levere i dag. I kjølvannet av mulighetsrommet som er skapt av teknologi, vil det dermed oppstå prinsipielle spørsmål som handler om oppgave- og rollefordeling samt kostnader, pasientsikkerhet og behandlingskvalitet.
Frem til i dag har private aktører i stor grad vært premissleverandører og innført sine egne standarder. For å unngå at det offentlige får regningen flere ganger, må de nå, i langt i større grad enn tidligere på banen for å sette rammer og retning.
NYE TJENESTER. Vi er spent på hva Könberg-rapporten til Nordisk ministerråd om Nordisk helsesamarbeid vil bety i denne sammenhengen. Her vil de valgene og prioriteringene som helsevesenets foretar i sin Big Data-strategi, påvirke mulighetsrommet i betydelig grad.
Konklusjonen er at Big Data-begrepet favner mange av de grunnleggende elementene som må på plass for å modernisere helsevesenet. Big Data vil bidra til å skape verdi, redusere kostnader og effektivisere bruk av informasjon som vil føre til bedre, og nye typer, helsetjenester. Mye av infrastrukturen vi trenger for å gjøre dette, er allerede på plass, men informasjonsarkitekturen og prosessene må moderniseres.
Analyse vil være verktøyet for å navigere seg fremover i de nye datagalaksene. Nøklene til en slik reise er datavisualisering og høyhastighetsanalyse. Dette er velprøvde Big Data-teknikker, som vil skape den nødvendige nærhet til data, flytte analysene nærmere kildene og gi oss relevant informasjon til rett tid på rett nivå.
TODELT TILBUD? Etter hvert vil pasientene også se at Big Data skaper muligheter til å utfordre dagens tjenestetilbud. For å sitere Cary Oberije fra ESTRO-konferansen i Sveits I 2013: «If models based on patient, tumour and treatment characteristics already out-perform the doctors, then it is unethical to make treatment decisions based solely on the doctors' opinions. We believe models should be implemented in clinical practice to guide decisions».
Underveis i artikkelen reiste vi spørsmålet om Big Data vil bidra til bedre og rimeligere helsetjenester. Hvis helsevesenet klarer å se sammenhengen mellom Big Data og modernisering, mener jeg svaret er ja. I motsatt fall kan vi ende opp med et todelt tjenestetilbud: De private aktørene som har fått til samhandlingen ved å modernisere og tilpasse seg morgendagens markedsorienterte arena for helsedata på den ene siden, og et statlig tilbud som fremdeles sliter med kostnader og ikke fullt ut klarer å utnytte mulighetsrommet på den andre.
Oppgitt interessekonflikt/disclaimer:
Inge Krogstad arbeider i selskapet SAS Institute, verdens største privateide IT-selskap med over 13.000 ansatte og 60.000 kunder i 134 land. SAS Institute tilbyr blant annet analysebaserte IT-løsninger til helsesektoren.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2014

Powered by Labrador CMS