Helseprioritet er et nødvendig fremtidssteg

Kronikk: Per Morten Sandset, leder av HelseOmsorg21-rådet

HELSE ER inkludert som et prioritert tema i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Dette stiller HelseOmsorg21-rådet seg bak. Prioriteringen synliggjør hvor viktig helseforskning og helseinnovasjon er for fremtidens helsetjeneste og et bærekraftig samfunn.

Planen har en rekke satsingsområder som vi støtter. Vi vil spesielt peke på fire sentrale områder der en styrket satsing er avgjørende; kommunehelsetjenesten, helsedata, folkehelsearbeidet og helsenæringen.

MULIGHETSARENA. Forskning i kommunehelsetjenesten er en mulighetsarena. Forskning i, med og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, har i flere år blitt løftet frem som et område med behov for større innsats. HO21-rådet har i lengre tid jobbet for bedre infrastruktur og systemer i kommunene for å oppnå dette. Vi synes det er svært positivt at regjeringen ønsker å fortsette utviklingen av forskningsinfrastruktur for kommunale helse- og omsorgstjenester og at dette blir vektlagt som en del av arbeidet med Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

For å få til mer forskning i, med og for kommunene, er vi avhengig av at flere aktører samarbeider på tvers av sektorer – fordi det krever kompetanse, ressurser og finansiering som kommunene ikke har alene. For at vi skal lykkes, må vi benytte de tilgjengelige ressursene som finnes hos ulike aktører i stat og kommune, næringsliv og universitets- og høyskolesektoren. Vi vet at det finnes dyktige fagfolk som ønsker å spille på lag for en mer bærekraftig og kunnskapsbasert kommunehelsetjeneste. Det er nå tid for å utnytte dette potensialet fullt ut.

HELSEDATA – PÅ RETT SPOR? Det har vært knyttet store forventninger til helsedatasatsingen, og mange ble skuffet da Helseanalyseplattformen ble satt på vent. Det er derfor svært positivt at man nå vurderer nye alternativer for Helseanalyseplattformen. I denne vurderingen skisseres bruk av allerede eksisterende infrastruktur som kanskje kan bety at et alternativ ikke er så langt unna.

Det begynner å haste med å få på plass løsninger der helsedata kan lagres og deles nasjonalt og internasjonalt uten at dette går på bekostning av et godt personvern. Én vei inn for å søke om tilgang til helsedata, er viktig for å gjøre bruken i forskning og innovasjon enklere og raskere. En videreutvikling av Helsedataservice som en nasjonal kompetanseenhet for søknadsbehandling er viktig i den videre prosessen. Vi håper og tror nå at helsedatasatsingen er på rett spor.

GRUNNMUREN. Folkehelsen er grunnmuren i et samfunn. Å satse på folkehelsen legger grunnlaget for et robust samfunn med en sunn/frisk befolkning på flere områder. Forskning på folkehelsen må foregå på tvers av sektorer og også utenfor helsesektoren. Folkehelsemeldingen 2023, og beskrivelsen av et kunnskapssystem for folkehelsen, er et viktig løft for dette arbeidet. Vi har alle et ansvar for vår egen helse, men helsekompetansen er svært ulik og mange har for liten kunnskap.

God folkehelse må bygges på systemnivå. Myndighetene har et særskilt ansvar for å legge til rette for tiltak som kan utjevne ulikhet i helse. Det er likevel kun gjennom forskning vi kan undersøke hvilke tiltak som har best effekt, og ut ifra dette fatte evidensbaserte beslutninger. Forskning på folkehelsen må være kontinuerlig i takt med endringene i samfunnet.

SAMSPILL OM MULIGHETENE. Helsenæringen er en juvel for både landets helse og økonomi. En sterk helsenæring som bygger på forskning og kompetanse, kan bidra med nye produkter, legemidler og tjenester som gagner innbyggerne, pasienter og tjenesten. Næringen bidrar også med nye arbeidsplasser og eksportinntekter. Vi må utnytte mulighetene som ligger i næringen, og dette gjøres best med et samarbeid på tvers av ulike sektorer. Vi støtter satsingen på et sterkere samarbeid mellom offentlige forskningsinstitusjoner og oppstartsbedrifter som har nye tanker og ideer, men ikke nødvendigvis infrastrukturen, for å lykkes.

Er prioriterte mål og tiltak i takt med finansieringen? Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 har et fremtidsblikk som er positivt for helseforskningen i Norge. Hvorvidt budsjettene og fremtidige finansieringsplaner er i takt med målene og planene, gjenstår å se. Det kan bli kostbart for landet vårt hvis vi ikke allerede nå setter av tilstrekkelig med midler til forskning, kunnskapsutvikling og innovasjon innenfor helse. Omstilling tar tid og utfordringene banker på døra nå. Vi har ikke tid til å vente.

Vi håper at regjeringen er sitt ansvar bevisst – og samtidig legger en langsiktig og tilstrekkelig plan for finansiering som er i takt med de utfordringene vi står ovenfor.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 17-utgaven