Helsemyndighetene satser på livskvalitet, men glemmer barna

Kronikk: Sølvi Helseth, prodekan for forskning og utvikling (FoU) og professor ved Fakultet for helsevitenskap, OsloMet - storbyuniversitetet
Kristin Haraldstad, professor ved Fakultet for helse og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder
Kirsti Riiser, førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap, OsloMet – storbyuniversitetet

TO GANGER, NÅ sist i 2021, har Statistisk sentralbyrå (SSB), i et samarbeid med Helsedirektoratet, gjennomført en nasjonal kartlegging av livskvalitet, for å få kunnskap om livskvaliteten i den norske befolkningen, og for å belyse forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper.

Myndighetene planlegger videre å utvikle en strategi for å fremme livskvalitet. Å få innsikt i hvordan befolkningen har det og hvilke faktorer som påvirker livene våre i positiv eller negativ retning, er viktig som grunnlag for utforming av politikk og strategisk samfunnsutvikling.

BARN ER UTELATT. Befolkningsundersøkelsene i 2020 og 2021 fra SSB viser blant annet at det er en sammenheng mellom levekår, helsetilstand, alder og livskvalitet. Det betyr at livskvalitet, eller hvor fornøyde vi er med livene våre, blir en viktig indikator for sosiale forskjeller.

Som livskvalitetsforskere støtter vi at livskvalitet har blitt en viktig satsing fra myndighetenes side. Men vi har én stor innvending; og det er at en firedel av den norske befolkningen, nemlig barn og unge, er helt utelatt fra de nasjonale kartleggingene.

Vi mener det er minst like viktig å spørre barn og ungdom om hvordan de har det, som at de voksne blir spurt.

INN MED BARNAS STEMME! Dersom vi skal ta barn og unge på alvor og lage en befolkningsstrategi som også handler om deres livskvalitet, er vi nødt å inkludere dem i fremtidige kartlegginger. Er det så mulig å kartlegge livskvalitet blant barn og unge, og har vi gode metoder som kan fange opp hvordan de har det på ulike alder- og utviklingstrinn?

Svaret er ja. Barn kan reflektere omkring egen helse og trivsel, og svare på spørsmål om dette fra 6–8-årsalderen, men det er avgjørende at spørsmålene er tilpasset barnets alder. De siste årene er det utviklet flere gode spørreskjema for å måle livskvalitet hos barn. Det er også utviklet skjema for de minste barna der foreldrene svarer på vegne av sine barn.

Vi mangler systematisk oversikt over hvordan livskvalitet og helse varierer blant norske barn og ungdom. BarnUnge21-strategien som Forskningsrådet har utarbeidet, peker også på dette, og understreker at barnas stemme mangler. Dette må vi gjøre noe med. Norge har sluttet seg til FNs konvensjon om barns rettigheter, som understreker at alle barn har rett til å si sine meninger og ha innflytelse i saker som angår dem.

DET LØNNER SEG. Det er viktige grunner til at barn og unge må inkluderes i fremtidige undersøkelser av befolkningens livskvalitet. Vi vet blant annet at god livskvalitet har sammenheng med gode relasjoner til familie og venner, utviklingsmuligheter og bedre fungering i skole og fritid. Men det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og ungdom.

Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) understreker at for å få sunnere og mer bærekraftige samfunn, er det avgjørende å satse på barn og unges helse og livskvalitet. Norske myndigheter har vedtatt at livskvalitet skal være et supplerende mål på samfunnsutvikling, og derfor gjennomføres nettopp de nasjonale kartleggingene av livskvalitet i befolkningen.

HELSEFREMMING! Befolkningsundersøkelsen som nylig ble gjennomført i Norge, viste at personer med lavere utdanning og lavere inntekt jevnt over oppgir dårligere livskvalitet enn dem med høyere utdanning og inntekt. Omtrent tolv prosent av norske barn lever i familier med vedvarende lav inntekt. Denne andelen er økende. Vi vet at dette påvirker barnas helse, men vi vet fortsatt lite om hvordan de vurderer livskvaliteten sin. Slik kunnskap er viktig for å sette inn målrettede tiltak for å utjevne forskjeller.

Satsing på livskvalitet vil si at vi legger vekt på hva som faktisk gjør livene våre bedre. Vi må derfor legge større vekt på helsefremming enn forebygging og behandling. Vi må bli mer opptatt av hva som gjør at barn og unge trives og har det bra, og mindre opptatt av plager og problemer.

Helsefremmende arbeid innebærer å utvikle tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger barn og unge utsettes for i dagliglivet.

BEDRE MESTRING! Den nasjonale kartleggingen av livskvalitet i befolkningen viser at unge voksne – i alderen 18–24 år – er mindre fornøyd med livene sine enn før: De opplever lavere mestringsfølelse og flere er bekymret for fremtiden. Ved å fokusere på livskvalitet tidlig i livet, kan vi sette barn og unge bedre i stand til å stå i utfordringene livet gir, takle stress og press og forberede for livet som voksen.

Kunnskap om livskvalitet er spesielt viktig hos barn og unge. Mye av grunnlaget for god helse og livskvalitet senere i livet, skapes nettopp i barne- og ungdomsårene. Vi mener derfor at det er særlig viktig å inkludere barn og ungdom i nasjonale kartlegginger.

Tilleggsinformasjon: Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at de alle er medlemmer av Nasjonalt nettverk for livskvalitetsforskning (LIVSFORSK).