Helsekompetanse i alt vi gjør – også for de unge!

Kronikk: Una Stenberg, ph.d., sosionom ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse, Oslo universitetssykehus.
Kirsti Riiser, førsteamanuensis ved OsloMet
Hanne Nissen Bjørnsen, førsteamanuensis ved NTNU
Sølvi Helseth, professor ved OsloMet
Christopher Le, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Innlandet
Kristin Haraldstad, professor ved Universitetet i Agder
Anders Lund Haugen, doktorgradsstipendiat ved OsloMet
Hanne Søberg Finbråten, post.doc. ved OsloMet
Solveig Veshovda, doktorgradsstipendiat ved OsloMet

UNGE MENNESKER gir i økende grad seg selv diagnoser som er basert på informasjon de finner på sosiale medier som TikTok og Snapchat. Å formidle helseinformasjon på sosiale medier kan være en hensiktsmessig strategi for å nå barn og unge, for eksempel med råd om smittevern i en pandemi.

Utfordringen er at det kan være vanskelig å sortere den strømmen av informasjon ungdommene får i feeden sin. Det kan også være utfordrende å skille mellom kunnskapsbasert, kvalitetssikret helseinformasjon og meninger gitt av ulike influensere.

Se også: Folkehelse i alt vi gjør

MÅL MED MENING? Hvordan kan vi som samfunn bidra til at barn og unge i større grad har forutsetninger til å kunne forstå, kritisk vurdere og anvende ulike typer helseinformasjon – til fordel for egen og andres helse? Enkelt sagt; hvordan kan vi bidra til å øke deres helsekompetanse?

Våren 2021 ble Stortingsmelding nr. 41 med tittelen «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftmålene innen 2030» lagt frem. Økt helsekompetanse i befolkingen er fremhevet som sentralt for å nå FNs bærekraftmål om god helse og livskvalitet for alle – uavhengig av alder.

Regjeringens strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023) var en ønsket og etterlengtet strategi for oss som jobber som forskere i dette feltet. Det som imidlertid bekymrer oss, er fraværet av tiltak rettet mot barn og unge i strategidokumentet. Hvis vi skal nå strategiens mål om å øke befolkningens helsekompetanse i årene fremover, må vi inkludere de unge.

NYTT BEGREP. Helsekompetanse er et nytt begrep i Norge og følger av det engelske begrepet health literacy. Det finnes foreløpig ingen overordnet definisjon av begrepet, men Kristine Sørensen, leder av International Health Literacy Association og mangeårig forsker på feltet, beskriver helsekompetanse som grunnleggende ferdigheter, kunnskap og motivasjon som gjør deg i stand til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon med den hensikt å kunne ta helserelaterte beslutninger i hverdagen.

Dette kan handle om å ta sykdomsforebyggende valg, avgjøre om du har behov for helsetjenester og velge helsefremmende aktiviteter som opprettholder eller forbedrer livskvaliteten gjennom livet.

KUNNSKAPS-NAVIGERING. Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av at vi som samfunn må styrke unge menneskers forutsetninger for delta i beslutninger om helse og utvikling for seg selv og andre.

Da er det avgjørende at også barn og unge får kunnskap om helse og sykdom, at de har nødvendige ferdigheter til å navigere i helsetjenesten samt til kritisk å kunne vurdere troverdigheten av helseinformasjon. Vi vil hevde at slik kunnskap er spesielt viktig for barn og ungdom, fordi man i denne perioden legger grunnlaget for god helse og etablering av gode helsevaner senere i livet.

VERDIGRUNNLAGET. Vi har i dag lite forskning på barn og unges helsekompetanse, og det blir viktig fremover at også barn og unge inkluderes i forskningen på feltet. FNs barnekonvensjon fastslår at barn har rett til å få informasjon om helse – og at denne informasjonen skal være tilpasset. Helseinformasjon til barn og unge er derfor ikke noe vi kan velge bort.

I den nye læreplanen for skolen (LK 2020) er folkehelse og livsmestring ett av tre prioriterte tverrfaglige temaer. Samtidig er kritisk tenkning, demokrati og medvirkning gjennomgående verdigrunnlag i opplæringen. Læreplanen samsvarer slikt sett godt med målet om å øke barn og unges helsekompetanse, samt deres forutsetninger til å delta i beslutninger om helse og utvikling for seg selv og andre.

Alle skoler har en skolehelsetjeneste med kompetente fagpersoner som kan helse. Et mer strukturert samarbeid mellom skole og helsetjeneste der kunnskap om helse integreres i relevante fag, vil gjøre elevene bedre i stand til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon som de oppsøker selv og som de kontinuerlig blir utsatt for i sosiale medier.

GYLLEN MULIGHET. Vi vet at barn og ungdom som har foreldre med lav utdanning eller lav inntekt, vurderer sin helse som dårligere sammenlignet med barn og unge som har foreldre med høy utdanning og inntekt. Som samfunn er vi opptatt av å investere i god utdanning, gode oppvekstsvilkår – og gode helsetjenester til alle barn og unge. Forskning viser at tiltak med mål om å øke helsekompetansen hos barn og unge er svært lønnsomme for samfunnet over tid, i tillegg til at det er viktig for den enkelte.

I jobben med å redusere sosial ulikhet i helse, har vi nå en gyllen mulighet. Helsekompetansen hos barn og unge kan økes gjennom en systematisk satsing på ulike tiltak og økt bevissthet hos alle dem som møter barn og unge gjennom sitt arbeid, hos studenter i utdanning – og hos dem som møter barn og unge gjennom frivillige verv.

Da kan vi snakke om «mål med mening» – og vi vil ha bedre muligheter for å nå bærekraftmålene innen helse.

Tilleggsinformasjon: Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at de alle er medlemmer av det nyopprettede nasjonale forskernettverket for helsekompetanse (HELINOR).