Helseforsikring skal verken erstatte offentlig helsevesen eller fastlegeordningen

Kronikk: Kristine Sandvik, leder for personforsikringer i If Norge

VI TRENGER EN sterk offentlig helsetjeneste, er starten på et desember-innlegg i Dagens Medisin, ført i pennen av allmennlegene Ingvild Vatten Alsnes og Marte Kvittum Tangen. Vi i If, som er Norges største private leverandør av helseforsikring, er helt enig i dette utgangspunktet. Det er likevel behov for å nyansere noen av uttalelsene til innleggsforfatterne.

Personforsikringer er fellesbetegnelsen på ulike forsikringsprodukter, som tar sikte på å hjelpe et individ ved sykdom, skade og andre uforutsette hendelser. Innenfor personforsikringer er det to hovedkategorier – de som i hovedsak gir økonomisk støtte og de som gir tilgang til behandling.

INGEN INNVIRKNING. Flesteparten av forsikringene, deriblant barneforsikring som nevnes i innlegget, livsforsikring og kritisk sykdom-forsikring gir kunden rett til økonomisk støtte og utbetalinger hvis sykdom eller ulykke skulle inntreffe. Disse forsikringene dekker i utgangspunktet ikke behandlingsutgifter, og har dermed ingen innvirkning på verken kapasitet i eller finansiering av spesialisthelsetjenester.

Helse- eller behandlingsforsikring innebærer derimot ingen økonomisk kompensasjon for kundene. Denne forsikringstypen dekker medisinsk nødvendig utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten i privat regi, hvis ventetiden i det offentlige overstiger forsikringsselskapets garantitid. Resten av vårt innlegg omhandler helseforsikring, slik det er definert her.

INGEN ERSTATNING. Helseforsikring er ingen erstatning for verken det offentlige helsevesen eller fastlegeordningen. Det er et supplement, der den hjelpen vi yter speiler til enhver tid de områdene i offentlig helsevesen med lengst ventetid og flest pasienter i kø. Ved å avlaste det offentlige der det trengs mest, reduseres også den offentlige helsekøen for alle som venter.

Som en medisinsk kompetansebedrift, ser vi også den store verdien av kontinuiteten i pasientoppfølgingen. Et av de viktigste grepene for å få dette til er nettopp en sterk fastlegeordning, med behandlere som kjenner sine pasienter godt og har mulighet til å følge dem opp over tid. Derfor er også vår modell bygget på at det er fastlegene, og ikke forsikringsselskapets egne leger, som skal vurdere pasientenes behov for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

BEGRUNNET. En henvisning ved medisinsk indikasjon blir vanligvis sendt av fastlegen i det offentlige, før en pasient eventuelt tar kontakt med oss ved beskjed om lang ventetid. Skal forsikringsselskapet dekke en MR-undersøkelse må det foreligge mistanke om sykdom begrunnet i symptomer eller funn og legen har funnet indikasjon for undersøkelsen.

Ved videre utredning eller behandling gjennom oss, benytter vi kun behandlingspartnere som følger retningslinjer fra Legeforeningens Gjør kloke valg-kampanje, som skal sikre pasientene mot overdiagnostikk og -behandling.

KOLLEKTIV ORDNING. Til forskjell fra Alsnes og Kvittum Tangens fremstilling er også privat helseforsikring en kollektiv ordning, der man betaler inn noe og får mer igjen ved behov. Den kollektive ordningen følger ellers de samme prinsippene og fordelingsmekanismene som det offentlige. Alle, uavhengig av tidligere sykdomshistorie, er velkomne til å tegne helseforsikring hos oss. Sykdom og plager som er kjent når forsikringen tegnes dekkes vanligvis ikke.

BEGRENSER FRAVÆR. De aller fleste som har helseforsikring i Norge i dag, 9 av 10, har det gjennom sin arbeidsgiver. Stadig flere bedrifter velger å investere i denne forsikringen for å forebygge og redusere sykefravær, og de høye kostnadene assosiert med det. Det offentlige helsevesen i Norge fungerer svært godt ved akutte og livstruende tilstander. Ved mindre alvorlig sykdom, for eksempel muskel- og skjelettplager, kan det være lang ventetid på å få hjelp i det offentlige. Mange er da sykemeldt i påvente av utredning og behandling, og mottar offentlig støtte i form av sykelønn fremfor å kunne stå i arbeid og være skatteytere.

Denne tendensen er enda tydeligere når det kommer til mental helse. Mange er for syke til å kunne arbeide og fungere i hverdagen, men ikke syke nok å kunne få hjelp i et svært presset offentlig helsevesen. Ventetiden kan da være så lang at pasienten i praksis står uten et adekvat behandlingstilbud.

FELLES MÅL. I begge disse tilfellene er helseforsikring et godt supplement til det offentlige tilbudet. Tilbakemeldinger vi får tyder på at også leger setter pris på å kunne hjelpe flere av sine pasienter, der det å få hjelp tidlig gjennom privat helseforsikring reduserer risikoen for at lidelsen forverres og øker sjansen for at pasienten kan bli frisk igjen. Rask og riktig hjelp er én av mange felles målsetninger vi som helseforsikringsleverandør deler med fastlegene og andre behandlere, både offentlig og privat, som arbeider for pasientenes beste.

AVVIST. Med pasienten i fokus, ønsker vi å gjøre det vi kan for å ha et best mulig samarbeid med fastlegene, også med hensyn til tidsbruk knyttet til forsikringsspørsmål. Et tidligere initiativ fra vår side, en invitasjon til møte med Legeforeningen med dette som tema, ble dessverre avvist. Vi håper at tiden nå er moden for en slik diskusjon, og ønsker å invitere både Legeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin inn til gode samtaler på nyåret.