Helsebiblioteket kommer til å overleve

Innlegg: Tor Atle Rosness, lege, ph.d og seniorrådgiver i Helsebiblioteket, Folkehelseinstituttet (FHI)
Kjell Tjensvoll, seniorrådgiver i Helsebiblioteket, FHI

HELSEBIBLIOTEKET SETTER stor pris på all støtte som vises oss og til våre kunnskapstjenester, som vi tilbyr når vi neste år går inn i usikre tider.

Vi takker Marte Kvittum Tangen og Tom Sundar for deres debattinnlegg, som tar opp flere viktige ting, ikke minst den betydningsfulle rollen Helsebiblioteket har spilt for å skaffe fritt tilgjengelig medisinsk kunnskap, ikke bare til helsepersonell, men også til befolkningen helt siden 2006. Situasjonen er som kjent annerledes for alle i dag.

VI FINNER LØSNINGER. Vi er enige med Tangen og Sundar i at kunnskap er viktig for å sikre kvalitet i helsetjenesten, men de uttaler seg noe foregripende når de skriver: «Nå mister vi dette kraftfulle verktøyet for å yte gode helsetjenester til innbyggerne i landet».

Det er korrekt at det er en reell fare for at det kan bli kutt i innholdet i Helsebiblioteket for budsjettåret 2023. Det skulle nesten bare mangle når regjeringen pålegger FHI et kutt på mer enn 400 millioner kroner. Men ingen verktøy har imidlertid blitt besluttet nedlagt ennå, og vi i Helsebiblioteket vil jobbe med å finne løsninger om det på sikt foretas kutt i våre abonnementsavtaler.

LIK TILGANG. Helsebiblioteket har sikret tilgang til norske og internasjonale oppslagsverk, veiledere, anerkjente databaser samt tidsskriftet New England Journal of Medicine. Og vi skal fortsette å sørge for at alle i Norge har lik og god tilgang til medisinsk kunnskap i årene fremover. Vi skal finne kunnskapsløsninger for alt av helsepersonell, enten de jobber i spesialisthelsetjenesten eller primærhelsetjenesten. Det vil nemlig være besparende for samfunnet om Helsebiblioteket fortsetter å tilby kunnskapsdatabaser som Cochrane Library, Embase, Medline og kliniske oppslagsverk som BMJ Best Practice, UpToDate, og Legevakthåndboken.

Disse verktøyene har helsepersonell alltid vært avhengig av, og det kommer de alltid til å være. For det vil bli høyere abonnementspriser dersom universitetssykehus, offentlige læreinstitusjoner og kommunale legekontor må inngå egne abonnementsavtaler for disse kunnskapskildene.

DETTE ER IKKE SLUTTEN. Ingenting ved Helsebibliotekets skjebne er altså bestemt ennå, og i debattinnlegget til Tangen og Sundar kan det virke som om situasjonen svartmales. Noe som ikke nevnes av dem, er at 28. september ble det lansert nye offentlige nettsider som gir Helsebiblioteket større og flere muligheter for digitalt samarbeid med andre aktører.

Det haster som kjent ikke med å redde en person som ikke drukner. Helsebiblioteket har i likheten med resten av FHI møtt på en del bølgesjø, men det er ingen grunn til å betvile våre svømmeferdigheter.

KUNNSKAPSKAMP. Dersom ikke FHI klarer å forvalte arven de har overtatt med Helsebiblioteket, vil vi overleve ved å finne en ny havn og andre løsninger på å tilby kunnskap.

Vi kommer aldri til å slutte og kjempe for god og lik kunnskapstilgang til helsepersonell – fordi vi vet at det bidrar til bedre pasientbehandling og økt pasientsikkerhet for hele Norge.

Ingen oppgitte interessekonflikter