Har vi virkelig råd til å droppe helsefremmende tiltak?

Innlegg: Mee Eline Eriksson, bransjedirektør for aktiv helse, Hovedorganisasjonen Virke

REGJERINGENS FORSLAG til statsbudsjett for 2023 inneholder mange fine ord, men mangler midler til primærforebyggende helsetiltak. Budsjettinnspill fra mangfoldige virksomheter og organisasjoner er lagt i en skuff – eller på is.

Det er ikke tvil om at Norge står overfor alvorlige helseutfordringer som koster samfunnet dyrt. Problemet er en stadig økning av ikke-smittsomme sykdommer og psykiske lidelser, noe som er hovedårsakene til at hele 362.800 personer er uføre, og 180.000 personer er sykmeldt hver dag.

Uførhet og sykdom koster samfunnet over 181 milliarder kroner i året – rene utgiftsposter på statsbudsjettet. Helseøkonomien er ikke bærekraftig, og uten tiltak forventes det at tallene og den negative utviklingen fortsetter.

HVA VET VI? Vi vet at hovedårsakene til uførhet og sykefravær kunne ha vært forebygget med konkrete og forskningsbaserte helsefremmende tiltak.

• Vi vet at hele 70 prosent av den norske befolkningen er inaktiv, beveger seg mindre en Helsedirektoratets anbefalinger – og at 70 prosent faktisk ønsker å tillegge seg et sunnere kosthold.
• Vi vet at det er store sosioøkonomiske helseforskjeller. Bare mellom bydelene i Oslo er det markante variasjoner for livskvalitet og forventet levealder.
• Vi vet at det koster mindre å forebygge sykdom enn å behandle.

Så hvorfor bruker ikke regjeringen statsbudsjettet til å investere i helsefremmende tiltak?

BLÅ RESEPT – OG SKATTEFRITAK. Staten er avhengig av at private aktører fortsetter å være problemløsere. I de kommende budsjettforhandlingene oppfordres både regjering og Storting til å lytte til private problemløsere som foreslår konkrete helsefremmende tiltak med følgende budsjettposter:

• Prøveordning for «helseveiledning» på blå resept. En ordning der lege eller annet helsepersonell kan henvise videre til en helseveileder, som kan følge opp personen med veiledning rundt fysisk aktivitet og et balansert kosthold. Helseveiledning kan skje på en effektiv måte med en behovsdekkende kombinasjon av fysisk og digital oppfølgning.
• Skattefritak for arbeidsgivere som investerer i helsen til de ansatte ved å legge til rette for fysisk aktivitet og sunt kosthold i arbeidstiden eller på fritiden. Det er et paradoks at arbeidsgiver må dekke sykefravær i 16 dager (arbeidsgiverperioden) og samtidig ikke får økonomiske insentiver til å holde arbeidstaker fysisk aktiv i eller utenfor arbeidstiden.

FRISKE POSTER, TAKK! Staten skal følge utredningsinstruksen når offentlig pengebruk vurderes, og beslutningstakerne oppfordres nå til å følge opp en problembeskrivelse med treffsikre tiltak.

Det norske samfunnet har rett og slett verken tid eller penger til ikke å gjøre noe.

Vi forventer at det endelige budsjettet inneholder friske budsjettposter der helse til folk flest prioriteres.

Ingen oppgitte interessekonflikter