Grunnstønad ved ADHD
Nyere forskning bekrefter at mange med ADHD hjelpes med ernæringstiltak. Dersom det påvises et medisinsk behov for slikt tiltak, bør grunnstønad innvilges.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Replikk: Merete Askim, ernæringsfysiolog og høgskolelektor EM ved NTNU og nestleder i pasientforeningen Mat & atferd
I DAGENS MEDISIN den 23. juli har rådgivende overlege Chandra Sekhar Devulapalli i Nav Arbeid et interessant innlegg om grunnstønad ved fordyret kosthold hos barn med ADHD. Han påpeker at forskningsgrunnlaget fremdeles er svakt selv om mange hjelpes. Derfor kan det ikke bli gitt grunnstønad.
Devulapalli nevner immunfaktoren IgG. Høye IgG er en indikasjon mot mulig matintoleranse, men dette må vurderes i et helhetlig medisinsk bilde. Nyere forskning bekrefter at mange med ADHD hjelpes med ernæringstiltak. Dette vil vi i Mat & atferd påpeke i vårt høringssvar til Revidert nasjonal faglig retningslinje for ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser.
LIVSVILKÅR. Vi er enig med Devulapalli i at en utredning må foretas før diett. Er behov for ernæringstiltak medisinsk påvist, bør det gi rett til grunnstønad. En diett gir ikke større ernæringsproblemer ved ADHD enn ved tilsvarende matallergi. Det en medisinsk ernæringsutredning koster, er samfunnsøkonomisk fordelaktig med hensyn til bedre livsvilkår for personen og pårørende for dem som hjelpes.
Skyldes frykten for ernæringsterapi hos aktuelle fagpersoner at dette ikke er et tema i utdanningen?
En utredning må være et første tiltak under utredning.
FRYKT? Siden få har tilgang til medisinskfaglig vurdering, gir de «alternative» vurderinger og praktiske råd – av varierende kvalitet.
Skyldes frykten for ernæringsterapi hos aktuelle fagpersoner at dette ikke er et tema i utdanningen?
Ingen oppgitte interessekonflikter