Gravende legemiddeljournalistikk fører andre i graven

Carl Fredrik Bø, direktør i Effector
DAGENS OPPSLAG i Dagbladet og NRK om udokumentert legemiddelreklame, basert på forskningsartikkelen i Tidsskrift for Den norske legeforening, som Legemiddelverket har kommentert, vil mest sannsynlig føre til at noen dør eller blir alvorlig syk på grunn av en akutt endring i pasientenes selvbestemte bruk av legemiddel – det som legene kaller autoseponering (1,2 og 3).
Spørsmålet er om noen er ansvarlig for disse tragiske dødsfallene, som vi vet mest sannsynlig kommer de neste dagene og ukene? Er det noen som ikke har gjort jobben sin, eller misbrukt sin stilling eller posisjon blant mediene, forskerne, helsemyndighetene eller industrien?
ET SAMFUNNSPROBLEM. NRK og Dagbladet har sitt på det tørre – de har rettet søkelyset mot et samfunnsproblem, som jo er medienes oppgave, hentet informasjonen fra et anerkjent tidsskrift, og fått kommentarer fra seriøse opinionsledere. Forskerne bak studien, Kristin Haugen Gladsø, Hedda Rosland Garberg, Olav Spigset og Lars Slørdal, har gjennomført et seriøst forskningsprosjekt, som har medført graverende funn, og kan således heller ikke klandres for de kommende dødsfallene.
Tidsskriftets redaktør har fulgt de vanlige prosedyrene for fagfellevurdering av artikkelen før den ble publisert og har dermed gjort jobben sin.
OVERVÅKING. Et av Legemiddelverkets  hovedoppgaver er nettopp å overvåke legemiddelreklame og legemiddelbruk, og således er det både riktig og viktig å kommentere disse forskningsresultatene.
Man kan si at disse legemiddelselskapene som har informert utilstrekkelig i sin reklame, og som dermed har lagt grunnlaget for både forskningsartiklene og medieoppslagene, må ta ansvar for dødsfallene som nå kommer. Men siden det ikke er noen direkte årsak/-virkningssammenheng, er det vanskelig å tillegge disse selskapene ansvaret for dødsfallene.
EN KREVENDE ØVELSE. Det må således være den enkelte av disse pasientene som er ansvarlig for sitt legemiddelbruk, og endring i denne bruken. Siden rådene i medieoppslagene nettopp var at pasientene må ta mer ansvar for sin egen legemiddelbruk, har i alle fall oppslagene hatt en virkning. Selv om dette sannsynligvis samtidig burde rapporteres som en alvorlig bivirkning.
Saken viser at legemiddelinformasjon er krevende uansett hvem som er avsender, og kan bli feil selv om alle har de beste intensjoner.
Referanser:
1) PN Sambrook et al, Impact of adverse news media on prescriptions for osteoporosis: effect on fractures and mortality, Med J Aust. 2010 Aug 2;193(3):154-6.
2) F. Martinez, Responsibility of health providers and the media in response to scientific information, Eur J Contracept Reprod Health Care. 1997 Mar;2(1):25-30.
3) C. Lu et al, Changes in antidepressant use by young people and suicidal behavior after FDA warnings and media coverage: quasi-experimental study., BMJ. 2014 Jun 18;348:g3596. doi: 10.1136/bmj.g3596
Interessekonflikter:
Effector Norge bistår legemiddelselskaper og andre helseaktører med blant annet mediekontakt, kommunikasjonsstrategier og markedsarbeid i forhold til synlighet på internett og i sosiale medier.