Gode systemer kan hindre amputasjoner

Kronikk: Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet
Inger M. Paulsen, forbundsleder i Fotterapeutforbundet
Eva Kronholm Heiberg, leder Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS)

HVER DAG LEGGER en nordmann seg på et operasjonsbord for å få en tå, en fot, eller et bein kuttet av. Det høres grusomt ut, men det er faktisk akkurat det som skjer. I 2019 ble 556 norske tær, føtter og bein amputert. De fleste tilhørte en person med diabetes. For personer som har diabetes – både type 1 og type 2 – er det en 33 prosents større risiko for å måtte amputere enn for dem som ikke har sykdommen.

Det er to årsaker til dette. At personen har levd et langt liv med diabetes eller har problemer med å regulere blodsukkeret over tid. Konsekvensen kan være at nervene i føttene blir skadet og føttene mindre følsomme. Man merker ikke lenger smerter og ubehag like godt. Føttene kan bli så følelsesløse at vedkommende ikke lenger merker at han eller hun har en stein i skoen, at en får et sår under foten, eller at badevannet er kokende varmt. I tillegg er blodsirkulasjonen hos mange med diabetes nedsatt. Har man først fått sår, er det en kamp å bli kvitt dem, og man risikerer å få gjentatte infeksjoner.

FOREBYGGING. Heldigvis er det er en oppside her, og den er viktig: Diabetiske fotsår kan forebygges. Det er heller ikke så veldig vanskelig. Med et systematisk forebyggende fothelseprogram for personer med diabetes, kan begynnende fotsår oppdages og behandles før det får utvikle seg til å bli farlig.

Vi har sett dette i Sverige. I Värmland klarte de å halvere antall fotamputasjoner på åtte år gjennom å systematisere fotomsorgen. Her i landet – derimot – er det meste overlatt til hver enkelt, og avhenger i stor grad av hvor mye penger en er i stand til å bruke på fotbehandling.

MÅ BETALE SELV. I Helsedirektoratets nasjonalfaglige retningslinje for diabetes står det riktig nok at «pasienter med moderat og høy risiko for diabetisk fotsår anbefales å gå regelmessig til en fotterapeut». Det er vel og bra. Fotterapeuter med diabetesspesialisering har mye kompetanse med diabetiske fotsår, og de gjør en uvurderlig jobb i å forebygge og behandle dem.

Problemet er at denne anbefalingen ikke følges av noen økonomisk kompensasjon for behandlingen. Utfordringen, og sannsynligvis en viktig grunn til at altfor mange ikke får sjekket føttene sine jevnlig, er at man må betale for det selv. Når en konsultasjon koster rundt 850 kroner, sier det seg selv at mange ikke har råd, eller ikke prioriterer det.

PROBLEMATISK. Kan man ikke bare sjekke føttene selv, tenker du kanskje? Det er ikke fullt så enkelt. De med høyest risiko for diabetiske fotsår er eldre mennesker over 70 år. For mange av dem er det fysisk umulig å få sjekket føttene uten hjelp fra andre. Dessuten er det mye fagfolkene kan oppdage som vi andre ikke ser med det blotte øye. Likevel ser det ut til at myndighetene mener dette er en form for luksus man skal betale av egen lomme. Helt til det er for sent og man har utviklet sår. Da har du krav på hjelp.

Problemet er at det ikke er nok folk til å hjelpe deg. I Norge har bare i underkant av halvparten av sykehusene diabetiske fotsårteam. Ventelistene er lange og i mellomtiden blir sårene verre.

SE OVER GRENSENE! Det virker som om nabolandene våre har skjønt noe vi ikke har gjort i Norge. I Danmark har alle med diabetes rett til 50 prosents refusjon på en årlig risikotest hos fotterapeut, og de har valgt å ta fotterapeuter inn i sårteamene på sykehusene.

I Sverige har de systematisert fotbehandlingen. Alle med diabetes skal ha en årlig sjekk der de utreder hvor vidt du har behov for videre behandling. Avdekkes det at personen det gjelder, eksempelvis har nevropati, blir vedkommende henvist til videre oppfølging der utgiftene til behandling blir refundert.

KOSTNADENE. Hvorfor får vi ikke på plass et lignende system i Norge? Jo, det koster penger, men det gjør også amputasjoner. En fotamputasjon koster om lag én million kroner. Hvis vi legger til all behandlingen som er gjennomført i et forsøk på å slippe amputasjon, ruller millionene. Ikke minst er det enorme kostnader knyttet til sykefravær, uførhet og tapt produktivitet.

Disse pengene kan vi heller bruke til å forebygge at noen utvikler smertefulle sår. For det handler ikke bare om kroner og ører − det aller viktigste er å hindre de personlige lidelsene knyttet til diabetiske sår og det å måtte amputere en kroppsdel.

MULIGHETEN. Vi vet at kapasiteten blant både fastleger og på sykehus er sprengt.

Det er sannsynligvis en viktig grunn til at altfor mange med diabetes ikke får sjekket føttene sine på årskontroll. Så hvorfor ikke la fotterapeutene bistå i denne jobben? De har kompetansen og kapasiteten.

En årlig gratis forebyggende behandling hos fotterapeut kunne ha spart mange mennesker for mye smerte og staten for mange penger.

Ingen oppgitte interessekonflikter