Gode barnepalliative tilbud i fare

Kronikk: Kristian Emil Kristoffersen, direktør ved Frambu
Gro Fossli Støten, assisterende daglig leder ved Nordre Aasen
Monica Andresen, spesialpedagog og prosjektleder ved Leve NÅ/Frambu
Anja K. Winther Gjelseth, sykepleier og prosjektleder ved Nordre Aasens avdeling for barnepalliasjon

DEN 24. MAI leverte fire stortingsrepresentanter fra SV et representantforslag til Stortinget om helhetlig barnepalliasjon. Forslaget gikk i korthet ut på at barn og unge i palliasjon skal sikres et godt offentlig tilbud.

Kompetansen i tilbudet skal hvile på spesialisthelsetjenesten, og det skal være operative barnepalliative team ved alle landets barne- og ungdomsklinikker, som skal bistå de kommunale tjenestene.

TOTALPLAN. Helse- og omsorgskomiteen leverte sin innstilling 27. oktober, og etter diskusjon den 10. november fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonal helse- og samhandlingsplan inneholder en helhetlig plan for barnepalliasjon».

Barnepalliasjon ble igjen tema i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV, og som en del av budsjettavtalen ble 30 millioner tatt fra en tilskuddspott til frivillige og ideelle aktører for å styrke barnepalliative team i spesialisthelsetjenesten.

DÅRLIGERE TILBUD. Styrkingen av barnepalliative team er i tråd med SVs representantforslag, og noe vi støtter. Å flytte 30 millioner til sykehusene, reduserer imidlertid potten i tilskuddsordningen til ideelle aktører vesentlig, og innebærer en reell svekkelse av andre deler av palliasjonstilbudet til barn og unge.

To ideelle aktører dette gjelder, er stiftelsene Nordre Aasen og Frambu (Leve NÅ). Basert på flere tiårs kompetanseoppbygging på fagfeltet tilbyr vi tjenester til barn og unge med alvorlige og livstruende og livsbegrensende tilstander, deres familie og lokalt tjenesteapparat.

KOMPETANSEHEVING. Frambu har et nasjonalt nedslagsfelt, mens Nordre Aasen virker i den mest folkerike regionen i Norge. Tilbudene, som er etablert med midler fra tilskuddsordningen, har som mål å bidra med kompetanseheving på fagfeltet slik at alvorlig syke barn skal få leve et meningsfullt og godt barneliv der de bor. Vi gir også tilbud og støtte til foresatte, søsken, besteforeldre og lokale tjenesteytere som arbeider tett på barnet og familien.

Både Frambu og Nordre Aasen er opptatt av å forankre faglig våre tjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten, og har som mål å supplere og utdype det offentlige tilbudet. Vi fungerer som viktige pådrivere og aktører i å bringe spesialisthelsetjeneste og kommune sammen, og mye av det vi tilbyr, er ikke en naturlig del av det sykehusene gjør.

HVEM PRIORITERES? Å flytte 30 millioner til sykehusene reduserer potten i tilskuddsordningen vesentlig, og krever en tydelig prioritering av hvilke aktører som fortsatt skal få midler. Uten en slik prioritering kan ikke våre tilbud opprettholdes i det omfanget – og med samme kvalitet – som de har i dag.

Resultatet er at helheten og mangfoldet i tilbudet blir skadelidende. Dette er en negativ effekt av budsjettavtalen som har blitt borte i debatten rundt barnepalliasjon, som har pågått både i Stortinget og i ulike medier denne høsten.

FAGLIG UTVIKLING. I 2016 vedtok Stortinget å be regjeringen om å «fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet».

Både Frambu og Nordre Aasen har en lang historie som ideelle aktører med god faglig forankring, og vi utvikler våre tilbud i tråd med nasjonale faglige retningslinjer. Vi bidrar på denne måten til utvikling av fagfeltet barnepalliasjon, og viser hvordan ideelle virksomheter kan bidra til mangfold i det barnepalliative tilbud i den samlede helse- og omsorgssektoren.

MANGFOLDET SVEKKES. Med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV står dette mangfoldet i fare for å bli sterkt redusert. Det er ingen tvil om at det er behov for en styrking av det offentlige tilbudet og barnepalliative team i Norge.

Det er heller ingen tvil om at ideelle aktører som Frambu og Nordre Aasen, sammen med offentlige tjenester, bidrar til en kompetanseheving på fagfeltet – og et større mangfold i tjenestene for barnet og pårørende og tjenesteyterne rundt familien.

Ingen oppgitte interessekonflikter