Gigantiske smittefeller på nye Gaustad-Aker?

Kronikk: Bjørg Marit Andersen, professor dr.med. Tidligere avdelingsoverlege for avdeling for hygiene og smittevern, OUS-Ullevål

NÅR DET GJELDER «smittetårn», forsikrer kommunikasjonsdirektør Børge Einrem ved OUS, (29.10) at det er «ingen sammenheng mellom antallet etasjer og smittepotensial i en bygning». Han viser til uavhengige fagmiljøer og en arbeidsgruppe som har laget en rapport «Smittevern i nye sykehusbygg» (september 2020, OUS).

Men: uansett «design og tekniske installasjoner» i høybygg kan ikke dette stoppe koronaviruset.

SMITTESPREDNINGEN. En eksplosiv, global spredning av koronaviruset over ni måneder har, per 9. november, ført til over 50 millioner smittede og mer enn 1,2 millioner døde (2,6 prosent). Smittespredning i sykehus er stor. I starten av pandemien var helsepersonell omfattet av mer enn 60 prosent av alle tilfeller. Nesten en tredel av alle smittede i verden er helsepersonell smittet under usikre arbeids- og isolasjonsforhold, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Årsaken er at koronaviruset har smitteegenskaper som overgår de fleste smittestoff. Viruset overføres via kontakt, dråper/utpust og luftstrømmer over lange avstander (5–16 meter), lever i luften 16 timer eller mer og overlever på tøy og utstyr ved romtemperatur i bortimot en måned.

UFULLSTENDIG RAPPORT. Rapporten som kommunikasjonsdirektør Einrem ved OUS viser til, mangler fakta om sengekapasitet, isolater og enerom, behandling av høyrisikosmitte, ventilasjonsforhold, smittevern rundt heissystemer, stempeleffekter i heis og slusesystemer og luftlekkasjer. Høyblokker har ventilasjonsutfordringer, og smitte spres både vertikalt og horisontalt, som nylig vist i Sør-Korea:

Rapporten mangler også viktige punkter som sikring av ventilasjon, lufttrykk, luftstrømmer og luftlekkasje i høyblokkene. Smitte via luftstrømmer, over- og undertrykk spres via luftekanaler, overbygd tak, heissjakter, andre sjakter, gjennomgående elektrisk og annet nettverk, inn- og utluft-kanaler i alle rom, vann og kloakk og lufting fra dem. Rapporten inneholder ingen løsninger (s. 28 i rapporten).

«SMITTEHEISER». Særlig alvorlig er plassering av smitteisolater sentralt i alle etasjer – langs «dedikerte smitteheiser» i høybygg på Gaustad. De utgjør en betydelig risiko for smittespredning i alle etasjer via stempeleffekter i heissjakter. Også de symptomløse koronasmittede pasientene som kommer inn for annen sykehusbehandling (45–50 prosent), kan medføre stor spredning i mange etasjer via luftstrømmer. Luftsmitte med levende virus kan sveve i 16 timer, og vil følge luft og partikkelstrømmer i alle retninger.

«Kohortisolering» ved utbrudd, planlagt i forskjellige etasjer ved sengeposter og intensiv, er ekstra stor risiko for smittespredning i høyblokkbygg når pasientene må transporteres opp- og ned i heissystemene for undersøkelser og behandling. Ved SARS-1-epidemien i 2003 kom den første globale smittespredningen fra en felles heis i Hotell Metropol i Hongkong (s.327), med mulig smitte via aircondition-anlegget i og rundt heisen. Heis er regnet som «hot spots» for smitteoverføring med koronavirus, og det anbefales derfor begrenset bruk under epidemier (CDC).

Høyblokker med heis som hovedvei for transport og ferdsel utgjør i seg selv en alvorlig smitterisiko i sykehusbygg. Ved alvorlig smitte skal pasienten tas direkte inn på pasientrommet utenfra, unngå all transport gjennom pasientarealer og bruk av heis, på grunn av sjakt-effekten som sprer viruset. Disse smitteenhetene ligger ikke i høybygg, men på bakkenivå og er helt adskilt fra andre pasienter og aktivitet. Slike opplegg mangler for Nye Gaustad-Aker, men finnes ved Ullevål sykehus.

TRYKK-ENDRINGER. Sterk vind skaper ukontrollerbare trykkendringer på høybygg. Dette kan spre smitte via alle åpninger og kanaler. Forurenset luft kan trykkes tilbake via utluft-kanaler til pasientrom. Lignende problemer kan oppstå ved isolater.

I et høyt boligkompleks, Amoy Gardens, med 15.000 innbyggere i Hongkong, ble vel 1300 smittet av SARS-1 i 2003. Alle beboere ble flyttet ut av høyblokkene. Smittekilden var en sykehusansatt som var på besøk. Utbruddet ble spredt via luft- og luftekanaler til kloakksystemer og ved at vindtrykket mot høyblokkene skapte positivt og negativt trykk og førte til spredning av viruset mellom og innenfor høyblokkene. Dyreforsøk viser at SARS-CoV-2 kan overføres lenger enn to meter gjennom kanaler. Det kan til og med være vanskelig å holde koronaviruset innenfor undertrykksisolater uten lekkasje ut i andre rom.

FREMTIDIGE SMITTEFELLER? Gaustad-Aker-komplekset består av kompakte, høye og risikobelagte bygg, og byggene vil ikke egne seg som smittesikre i fremtiden ved pandemier, epidemier og eller vanlige infeksjonsutbrudd med svært smittsomme agens som influensa eller norovirus.

Vil ansvarlige helsemyndigheter og politikere sitte stille når de vet at Helse Sør- Øst er i ferd med å bygge nye sykehus som ikke sikrer pasienter og helsepersonell mot smitte?

Oppgitt interessekonflikt: Artikkelforfatteren var interimstyreleder i Redd Ullevål sykehus-aksjonen mars 2018- mars 2019, og har siden vært medlem i gruppen.