Generisk bytte av legemidler

BØRGE M. LARSEN, rådgiver ved Regionalt legemiddelinformasjonssenter, Ullevål Universitetssykehus

VED JEVNE MELLOMROM kan man lese nyheter om det problematiske generiske bytte av legemidler. I sommer var det en lege som mente at tablettenes ulike utseende og ulike navn kan være opphav til at pasienter ikke tar medisinen sin. Dette er åpenbare grunner.
Det er også mange andre grunner til at pasienter ikke tar medisinen sin, og det er derfor ikke så unikt for generiske bytter. Selv i sykehus, hvor en skulle forvente bortimot 100 prosents etterlevelse, forekommer det at pasienter ikke tar ordinert medisin.
Rom for forbedring
Når leger og annet helsepersonell kommenterer generisk bytte, er det sjelden i positive vendinger. Det handler ofte om bekymringer for alle problemene som generisk bytte medfører uten at de positive sidene trekkes frem.
Det er viktig å gi en nyansert fremstilling av det generisk bytte innebærer. Dagens ordning har uten tvil rom for forbedringer. Legene og farmasøytene, myndighetene og legemiddelfirmaene kan alle bidra for å gi et bedre totalprodukt for pasienten.
Generiske legemidler sparer lommeboken både til pasienter og staten Norge.
Egnet for generisk bytte?
Generisk konkurranse på avpatenterte legemidler er forholdsvis nytt og lite utbredt i Norge, sammenlignet med for eksempel USA hvor 60-70 prosent av legemiddelomsetningen er kopipreparater.
Generika har kommet for å bli, og helsepersonell må på dette området bli mer løsningsorientert fremfor problemorientert, vurdere pasientene om de faktisk er egnet for generisk bytte og motivere pasientene ved å gi god informasjon. Terskelen for ikke å foreta et generisk bytte må verken bli for høy eller lav av ulik årsak.
Økonomisk inntjening
Faglige grunner for å unngå et generisk bytte bør helt klart veie tyngre enn de ekstra kronene som kan tjenes på å gjennomføre dette. Apotekene skal ikke for enhver pris presse igjennom et generisk bytte på grunn av økt inntjening. Farmasøytene er også helsepersonell som må være seg sitt ansvar bevisst ovefor de pasientene som ikke fikser å bytte legemidler til stadighet.
Det ryktes om en ordning der apotek gir sine ansatte bonus i form av penger basert på antall generiske bytter av legemidler. Det er etter min mening en etisk uakseptabel tilnærmelse å øve helsehjelp på.
I dag kan man risikere å få et nytt generisk legemiddel hver tredje måned. Generika kan være ulike fra apotekkjede til apotekkjede samt variere i løpet av året på samme apotekkjede - grunnet gunstige innkjøpsavtaler. Dette kan umulig ha vært intensjonen fra myndighetenes side.
Åpenhet
Norske og europeiske myndigheter må arbeide for en økt åpenhet rundt dokumentasjonen som foreligger for vurdering av likeverdighet av byttbare legemidler, slik at helsepersonell lett kan få tilgang til denne dokumentasjonen. Dette vil styrke troverdigheten rundt ordningen. En lege, eller for så vidt hvilken som helst annen person som ønsker dokumentasjonen, skal uten mukking få denne. Eventuelle forretningshemmeligheter som legemiddelfirmaene skal ha, gagner ikke pasientene som skal bruke preparatet.
Legemiddelindustriens faktiske omsorg for pasientene kan diskuteres. All dokumentasjon bør være tilgjengelig på Statens legemiddelverks hjemmesider - på lik linje med oppdaterte produktomtaler. Alternativt bør krav om at produktomtaler for generiske legemidler også inneholder dokumentasjon rundt likeverdighet, foreligge. Videre må likeverdige preparater ha identiske preparatomtaler og pakningsvedlegg.
Slik er det ikke i dag. Pasienter kan nemlig i dag risikere å lese pakningsvedlegg som er svært forskjellig på preparater som han/hun har fått beskjed om er identiske.
Produktmerking og navngiving
Legemiddelfirmaer bør utarbeide eksplisitt navngiving og merking av pakninger slik at det ikke hersker tvil om hvilket legemiddel og type det er. Vi har i dag minst ett stort problem i Norge vedrørende navngiving av generiske legemidler. Metoprolol (medisin mot blant annet høyt blodtrykk og hjerteflimmer) finnes i to formuleringer, konvensjonell tablettformulering (Seloken og Metoprolol Merck NM) og depotformulering som Selo-Zok og Metoprolol Sandoz. Disse har ulik virketid og daglig dosering kan være forskjellig.
Verken Selo-Zok eller Metoprolol Sandoz gir noen som helst indikasjoner på at disse er depotformuleringer. Konsekvenser av bytte mellom ulike typer formuleringer kan gi alt fra terapisvikt til for mye betablokade.
Andre tiltak
For at helsepersonell skal vite hvilke legemidler pasienter bruker til enhver tid, kan man vurdere å opprette en løsning med pasientegne smartkort, som kan brukes for syke- og legemiddelhistorikk.
Generisk forskriving på resepter er et tiltak som kan øke bevisstheten rundt legemidlenes farmakologi og avskrekke ordningen med generisk bytte, samt nedtone merkevarebyggingen til legemiddelprodusentene.
Avviks- og bivirkningsrapportering er to måter for å avdekke hvor stort problemet rundt generisk bytte egentlig er. Så langt er det i Norge ikke avdekket bivirkningsrelaterte problemer i forbindelse med generisk bytte. Leger er pliktige til å rapportere alle alvorlige bivirkninger og oppfordres til å melde fra om alle uventede klinisk relevante bivirkninger til RELIS (www.relis.no).
Den samme formaningen gjelder også ved generisk bytte.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 22/08