Generisk bytte av astma-medisiner?

Tore Solbu, styreleder i Norsk Industriforening for Generiske Legemidler (NIGeL) og daglig leder for Teva Norway AS
KOPIPREPARATER for astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) skiller seg vesentlig fra generiske legemidler. Det er ikke bare snakk om molekyler og hjelpestoffer, men også om en inhalator. Legemiddelselskapene har hatt betydelige utviklingskostnader for inhalatoren, som kan skille seg fra referanseproduktet på flere måter.
I tillegg registreres slike produkter ved en såkalt hybridgodkjennelse, som er betydelig mer omfattende og komplisert enn for generiske legemidler.
HYBRIDLEGEMIDLER. Slike preparater bør derfor ikke omtales som «generiske legemidler». Et bedre uttrykk kan være «hybridlegemidler».
Markedsføring av legemidler for astma og kols inneholder et betydelig element av opplæring. Dette er viktig fordi det er en betydelig feilbruk hos pasientene, noe som i stor grad fører til suboptimal behandling. Leverandørene holder kurs og distribuerer informasjons- og demonstrasjonsmateriell av ulike slag. Med flere produkter og flere ulike inhalatorer blir behovet på dette området økende.
GENERISK BYTTE. I Norge er generisk bytte på apotek nært knyttet opp til trinnprismodellen. Man skulle rent prinsipielt kunne se for seg at enkelte preparater trygt kunne byttes på apotek uten å legge trinnprismodellen til grunn. Imidlertid er dette ikke mulig i Norge da man må anta at trinnprismodellen blir gjennomført så snart generisk bytte er bestemt.
Norsk Industriforening for Generiske Legemidler (NIGeL) har dokumentert overfor Statens legemiddelverk (SLV), blant annet gjennom uavhengige prisundersøkelser, at trinnprismodellen gir meget dårlige rammevilkår for generikaleverandørene, noe som da også er årsak til at Norge har betydelig færre tilbydere av generiske legemidler enn for eksempel Sverige. Flere selskaper har trukket seg helt eller delvis ut av Norge.
Norge er et lite land med små volumer, og NIGeL mener at dårlige rammevilkår for Norge også øker risikoen for situasjoner med legemiddelmangel.
UMULIG MODELL. Når selskaper som markedsfører hybridmedisiner for astma og kols, lanserer sine produkter, er det naturligvis under den forutsetning at man skal ha en rimelig inntjening for sine investeringer.
Trinnprismodellen er ikke kommersielt mulig å anvende for medisiner for astma/kols. Dersom det skulle bli trinnpris for AirFluSal/Seretide eller andre lignende preparater, tror NIGeL at våre medlemmer enten vil trekke sine preparater fra det norske markedet, eventuelt at de lar være å gi tilbud til kjedene.
Priser for innovative legemidler i Norge er allerede er lave. For eksempel er prisen til apotek (AIP) for Seretide i Norge (50mikrog/250mikrog-3x60 doser) på 856 kroner, mot tilsvarende pris i Sverige på 1152 kroner etter dagens valutakurs. Man kan undre seg over hvorfor et rikt land som Norge, med allerede lave priser, ønsker å gå i spiss på å rive ned et fungerende marked - med den risiko dette innebærer.
FORVENTET UTVIKLING. SLV skriver intet i sitt høringsbrev om hvordan man ser den videre utviklingen i markedet for astma/kols-medisiner. Hvilke kuttsatser har man planlagt å iverksette, og hva blir konsekvensen for øvrige preparater?
Dersom det blir trinnpris for AirFluSal/Seretide, er det vanskelig å se for seg at andre legemidler i dette terapiområdet skal kunne selges til mye høyere refusjonspriser. Hva kan vi forvente her?
Generisk bytte for astmamedisiner kan starte en utvikling man ikke kommer ut av, og kan ødelegge for levering av slike medisiner til Norge. Det kan også bli full stopp for opplæring av apotek- og helsepersonell i bruk av inhalatorer - og slutt på annen service, som å distribuere demonstrasjonsmateriell inklusive inhalatorer med placebo.
KONSEKVENSER - OG LØSNINGER. Feil bruk av inhalatorer har konsekvenser for pasientens helse og kan gi økte kostnader i form av økt antall legebesøk og sykehusinnleggelser, i tillegg til nedsatt livskvalitet og sykefravær. Det er all grunn til å frykte at slike problemer kan øke dersom slike medisiner kommer på trinnpris.
Det er fullt mulig å få til en reduksjon i kostnader for astma/kols og samtidig sikre god informasjon og service til pasienter og helsepersonell. Da er det viktig at reduksjoner i pris er frivillig, at pris fra leverandør gjenspeiles i pris til pasient - og at også leverandørene får en rimelig inntjening.
Andre tiltak for å stimulere til salg av preparater med lavere pris, kan være å benytte seg av «foretrukket preparat».
Oppgitte interessekonflikter:
Artikkelforfatteren er også daglig leder av Teva Norway, som planlegger å lansere lignende preparater i Norge.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2014