Fremtiden må inn i medisinstudiet

Innlegg: Lisa Jakobsen, medisinstudent og forskerlinjestudent

UTDANNNER MEDISINSTUDIET de legene som fremtiden trenger? Googler man «maskinlæring medisin», «kunstig intelligens medisinstudent» og lignende, finner man mye spennende om kunstig intelligens (KI) i fremtidens helsetjenester, men lite om plassen dette bør ha i medisinstudiet.

Noen vil si at medisinstudenter har nok med anatomi, fysiologi, farmakologi og alt det andre. Men har de medisinske fakultetene tatt inn over seg at dagens medisinstudenter skal jobbe med systemer og verktøy som krever en helt annen forståelse av teknologi?

MASKINLÆRING. Nettkurset Elements of AI er en fin og allmenn introduksjon til kunstig intelligens.. I vår har det tvunget seg frem en mer moderne undervisningsmodell, siden man ikke har kunnet samle studentene til den klassiske tavleundervisningen. Dette har vist at undervisningsformene for dagens studenter er modne for modernisering.

Dette kurset, eller en medisintilpasset variant, kan være et sted å starte for å lære medisinstudenter mer om fremtidens helseteknologi. Maskinlæring bør for eksempel få plass i undervisningen om bildediagnostikk og ha en naturlig plass når statistikk er tema. Bruken av maskinlæring i forskning på medisinsk journaltekst kan for eksempel nevnes når medisinstudentene skal lære å ta opp en anamnese. Alle medisinstudenter burde kjenne til bruken, potensialet og begrensningene til KI, selv om det fortsatt er en liten del av undervisningen.

SILOTENKING. Medisin er et stort fagområde hvor det naturligvis er behov for spesialisering, men det er fare for at helsevesenets silo-inndeling går utover evnen til å ta i bruk nye metoder. For å gjøre nytte av de mulighetene kunstig intelligens og maskinlæring gir er det blant annet behov for flere hybridleger.

En hybridlege er en lege som også har kunnskap om andre fagområder enn medisin, for eksempel informatikk. Fremtidens pasienter kommer til å leve lengre, og vil ha flere og mer komplekse sykdommer. Det kommer til å kreve mer av helsevesenet og kanskje kan noe av dette løses av leger med en bredere kompetanse også innenfor teknologi og ledelse.

HYBRIDLEGE. Begrepet hybridlege har blitt beskrevet av flere. Blant andre har tidligere leder i Yngre Legers Forening, Christer Mjåset, skrevet i et blogginnlegg i Dagens Medisin at det er viktig at medisinstudenter ikke bare kommer ut som gode klinikere.

Han skriver også om viktigheten av relevant undervisning og veiledning også innenfor de områdene som blir enda viktigere for fremtidens heletjenester, slik som sammenhengen mellom ledelse, teknologi og god pasientbehandling.

INFORMATIKK. Leger må ha kunnskap om informatikk for å kunne navigere i fremtidens helsevesen. Helse Nord hadde i fjor en nasjonal kongress om kunstig intelligens i helsetjenesten. Da uttalte George Vasmatzis fra Mayo-klinikken at «medisinstudiet lærer ikke bort matematikk og informatikk, så legene må tilbake til bøkene, de må sette seg på skolebenken». Senterleder ved Nasjonalt senter for e- helseforskning, Stein Olav Skrøvseth, støttet Wasmatzis uttalelse.

Kunstig intelligens legger til rette for mye av helseteknologien vi skal bruke i fremtiden. Medisinstudenter er derfor tjent med i alle fall å kjenne til fagfeltet kunstig intelligens. Dette er ikke tilfellet i dag, med mindre man lærer seg det selv på fritiden.

INNOVASJON. Vi vet allerede nå at fremtidens leger trenger kunnskap om informatikk, men det gjenspeiles ikke i dagens studieplan. 

Med bedre teknologisk kompetanse kan nyutdannede leger også bli en enda sterkere bidragsyter til innovasjon i helsetjenesten. De kan også få en bredere forståelse av strukturene som legger til rette for helsevesenet de jobber i, noe som i stor grad vil gagne fremtidens pasientbehov.

Ingen oppgitte interessekonflikter