Fra beste praksis til forløp i psykisk helse

Kronikk: Leif õberg, spesialist i voksenpsykiatri, Senter for psykisk helse og rus, Ytre Helgeland, Helgelandssykehuset
Christer Gavén, spesialist i klinisk psykologi, Senter for psykisk helse og rus, Ytre Helgeland, Helgelandssykehuset

I 2008 BLE prosjektet Beste Praksis startet i Senter for psykisk helse og rus, Ytre Helgeland, Helgelandssykehuset. Bakgrunnen var at man ved en nærmere gjennomgang av vår kliniske praksis oppdaget at vi i for liten grad fulgte nasjonale helsemyndigheters føringer. DPS-veilederen fra 2006 er klar på at utredning og diagnostikk skal følge visse retningslinjer, blant annet med bruk av standardiserte diagnostiske screeningsinstrument.

Utredning, diagnostisering og behandling var i altfor stor grad preget av den enkelte behandlers individuelle frihet og faglige preferanser. Det ble også brakt på det rene at behandlingsplaner var mangelfulle og av og til ikke på plass i det hele tatt.

USIKKER EFFEKT. Vi så at mange gikk i behandling med uklare mål og uklare avslutningskriterier. Dette førte for ofte til lange behandlingsforløp med usikker effekt for dem som gikk i behandling. Prosjekt Beste Praksis skulle bidra med forbedringer på utredning, diagnostikk og behandling. Det ble besluttet obligatorisk bruk av Helsedirektoratets anbefalte behandlingsplan med særlig fokus på valg av behandlingstilnærming, konkrete mål og avslutningskriterier. Planen skulle utarbeides i samarbeid med pasient og være ferdig innen tre måneder.

Etter avviklingen av prosjektet i 2012 ble ansvar, og det videre arbeidet, overført til linjen. Det unike i arbeidet vårt er videreføring og opprettholdelsen av de standarder som ble innført i prosjektperioden – og at det følges opp av interne halvårige revisjoner som forteller oss i hvilken grad vi lykkes i arbeidet. Dette har til tider vært et krevende arbeid, hvor det ved oppstart var mye motstand fra behandlerne, til at det nå er en integrert del av arbeidshverdagen og et levende styringsinstrument.

INTERNE REVISJONER. Det er to spesialister i klinisk psykologi og én spesialist i psykiatri som gjennomfører revisjonene. Spesialistene har vært stabile over år. Avdelingsleder er alltid med. Det gjennomgås tre journaler for hver behandler, dette i en avgrenset tidsperiode. Resultatene av hver gjennomgang settes opp i grafiske fremstillinger.

I den vanlige arbeidshverdagen skal behandlingsplaner godkjennes av poliklinikkens spesialist, og det er utarbeidet prosedyrer og standarder for dette.

Det har over tid kommet endringer i holdninger og atferd hos behandlerne, hvor de i dag i stor grad benytter behandlingsplanene som et verktøy i kommunikasjonen og samhandlingen med pasienten. Det er pasientens plan, og det evalueres fortløpende om behandlingen har effekt gjennom elektroniske tilbakemeldinger fra pasienten (Core 34 og 10).

KVALITET. «Det beste, raskt til dem som trenger det mest», var et motto som ble lansert av vår områdesjef underveis i prosjekt Beste Praksis. Behandlingsplanene hjelper de ansatte til å holde fokuset gjennom behandlingsforløpet og til å evaluere effekten av helsehjelpen underveis.

Kvaliteten på utredning, diagnostisering og behandling er bedre ivaretatt etter at prosjektet startet. Respekt og brukermedvirkning omsatt i praksis vises pasienten når vedkommende selv er med å formulere mål for den behandlingen de mottar, de skal også selv kunne være med å gjøre valg av behandlingstilnærming.

Alle ansatte har både i prosjektperioden og i det videre forbedringsarbeidet vært sterkt deltakende i arbeidet med å vedlikeholde og utvikle behandlingsplaner som et levende verktøy i møte med pasienten. Resultater fra revisjonene legges frem for de ansatte, og dette skaper til tider stort engasjement som driver det faglige arbeidet fremover.

MEDVIRKNING. Den største nytten for pasientene er at de er aktivt med på å utforme sin behandlingsplan, at de er med på å diskutere gode mål for behandlingen – og at man i fellesskap blir enige om kriterier for avslutning. Obligatoriske evalueringer av behandlingsplanen sikrer at man stopper opp og vurderer om behandlingen er på rett vei eller om man må endre kurs – å endre behandlingstilnærmingen.

Systematisk bruk av behandlingsplaner hjelper oss til bedre struktur, målrettethet og avslutningskriterier. Vi har dermed et godt grunnlag for å implementere pakkeforløp i 2019.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2019