Fortsetter digitaliserings-revolusjonen etter Covid-19?

Kronikk: Grete Kvernland-Berg, partner i PA Consulting
Just Haffeld, lege og rådgiver i PA Consulting

COVID-19 SATTE fart i digitaliseringen av norske helsetjenester. Men kan suksesshistoriene bli en varig endring – og ikke bare midlertidig strøm på papir?

Norsk Helsenett (NHN) varsler om eksplosjon i bruk av videotjenester. Bruken av virtuelle møterom på Norsk helsenetts løsninger har mer enn tidoblet seg siden pandemien brøt løs. Fastlegene har tatt i bruk video, og antallet e-konsultasjoner økte fra 15.000 i uke til 130.000 i uke 13, ifølge en oversikt fra Direktoratet for E-helse.

KOMMUNAL OPPFØLGING. Samtidig følger kommunene opp Covid-19-pasienter med bruk av digital hjemmeoppfølging. Larvik kommune bruker nå app for oppfølging av innbyggere med positiv koronatest. Innbyggerne svarer på spørreskjema og foretar målinger av helsetilstanden hjemmefra. Slik får kommunen kontroll på pasienter i «rød sone» med behov for rask oppfølging av lege eller innleggelse på sykehus. Ved Nordlandssykehuset har man tatt i bruk video for å koordinere pasientforløp for psykiatriske pasienter som skrives ut til kommunen, og for å gjenoppta terapigrupper for spillavhengige som ble stengt ned ved koronautbruddet.

Nasjonal helse- og sykehusplan fastslår at tjenester som tidligere krevde fysisk oppmøte hos helsepersonell, i større grad skal ytes ved hjelp av video, pasientrapporterte data, sensorteknologi og nettbaserte behandlingsprogram.

Ekspress-digitaliseringen som følge av Covid-19 er et springbrett for implementering av regjeringens strategi, men sentrale tiltak må på plass for at utviklingen skal vare:

LØNNSOMHETEN. Det må lønne seg å gjennomføre e-konsultasjoner.

Helsetjenestene i Norge finansieres på ulike måter: Kommunehelsetjenesten utenom fastlegene finansieres gjennom rammeoverføringer blant annet basert på folketall og demografi. Helseforetakenes og fastlegenes finansiering er i større grad innsatsstyrt. Det viktige er at finansieringen – takstsystemet i Helse-Norge – må tilgodese bruk av digitale tjenester på alle nivåer. Fastlegenes takstsystem er blant annet etter press fra Legeforeningen lagt til rette for utvidet bruk av e-konsultasjon. Økningen i antallet fastlegekonsultasjoner viser tydelig at gode finansieringsordninger bidrar å stimulere til digital atferd.

Den neste store takstfloken er finansiering av polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten: Det må ikke straffe seg å prioritere videokonsultasjon der dette er til det beste for pasienten og systemet for øvrig. Helseforetakenes DRG-finansiering bør derfor gjennomgås slik at sykehusene har riktige insentiver for å legge til rette for e-konsultasjoner.

KUNNSKAPEN. Mange leger har på grunn av usikkerhet med hensyn til forsvarlighet og effekt kviet seg for å benytte seg av digital behandling. Det har derfor vært behov for gode retningslinjer for forsvarlighet og effekt av digital behandling.

Fastlegene viser nå likevel vei under koronakrisen, og behandler pasienter fra hjemmekontoret. Mange er imidlertid usikre på om de gjennomfører behandling på den riktige måten, og hva som er resultatet for pasienten:

• Opprettholdes kvaliteten?
• Blir noen pasienter sykere?
• Hvem blir friskere?

Innbyggerne kan gi feedback på brukeropplevelsen gjennom digitale løsninger, men det er forståelig at klinikerne ønsker forskningsbasert kunnskap om nye behandlingsmåter. Derfor er det behov for bedre effektstudier av digital behandling. Slike studier kan gjøre klinikerne tryggere i fremtiden – og bidra til at fremtidens leger og sykepleiere står bedre rustet til å utføre digital behandling.

SILOENE. Pasienter er ikke opptatt av hvem som yter tjenestene, men at kvaliteten er god.

Det er uforståelig for pasienter at de skal bli kasteballer mellom spesialist- og primærhelsetjenestene, der hver opererer i silo med ulike journalsystemer, systemer for hjemmeoppfølging og ulikt medisinteknisk utstyr:

• I hvilken journal skal dataen lagres?
• Hvem har ansvar for behandling av pasienten?
• Hvem skal betale for pasientens utstyr?

SAMARBEIDET. Kommuner, helseforetak og fastlegene må derfor samarbeide bedre slik at et pasientforløp oppleves som nettopp ett pasientforløp. Via digitale tjenester kan helsepersonell fungere på tvers av siloene. Hva om pasienten skrives ut fra sykehus til hjemmebehandling der video og teknologi sørger for innrapportering av data hjemmefra, og kan diskuteres av sykehusspesialist og fastlege i samme møte som pasienten.

Realisering av slike løsninger krever at kommunene, helseforetakene og fastlegene jobber sammen og etablerer felles IT-systemer, forløpsbeskrivelser og rolle- og ansvarsdeling.

Covid-19-pandemien har skapt et enormt momentum for digitalisering i helsesektoren. La oss sammen fortsette det gode arbeidet med å lage robuste, effektive og pasientvennlige helsetjenester.

Interessekonflikt/disclaimer: PA Consulting Group er et internasjonalt rådgivningsfirma med 20 kontorer på tvers av Midt-Østen, Europa og USA med 3000 ansatte, og kontor i Norge. Selskapet opererer innenfor offentlig helse, offentlig sektor for øvrig, finans, energi og varehandelsbransjen. PA Consulting tilbyr kun rådgivningstjenester og har ikke bindinger til produkt- og programvareleverandører. Selskapet jobber som rådgivere om digitalisering av helsesektoren i kommuner og de regionale helseforetakene.