Forskning må ikke misbrukes for å angripe menneskerett

Kronikk: Eivind Meland, professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB)
Hans Tau Hatlestad, cand.scient ved UiB

VI KJENNER IKKE motivene til verken forskerne eller oppdragsgiverne (Bufdir). Men etter vår oppfatning later de til å tro at barnets rett til likeverdig omsorg fra begge biologiske foreldre, slik artikkel 8 i menneskerettskonvensjonen (EMK) fastholder, kan reverseres ved hjelp av forskning.

Rapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) finner ingen forskning på den generelle befolkning som dokumenterer at delt bosted og lik foreldremyndighet skader barna.

«DELT FAST BOSTED». Forskerne har identifisert én artikkel med et solid forskningsdesign som dokumenterer at selv om en kontrollerer for en rekke forhold som var til stede før samlivsbruddet, er barn i delt bosted bedre stilt helsemessig seks år etter bruddet.

Denne forskningen overser de suverent. De mener at det er andre faktorer tilknyttet foreldrene som er like viktig som delt bosted – som om et slikt funn skal trumfe en menneskerett som Norge har ratifisert gjennom tilslutning til EMK.

FHI bekrefter at «delt fast bosted» betyr at begge foreldrene skal ha like mye å si om hvor i landet barnet skal bo, hvilken barnepassordning man skal ha og hvilke fritidsaktiviteter det skal ha. FHI bekrefter også at det å dele på disse avgjørelsene, ikke betinger at man har like mye botid. Det er dermed ingenting annet enn avgjørelsesmyndigheten som utgjør forskjellen mellom delt bosted og andre løsninger.

AVTALEFRIHETEN. På tross av en slik viten lager de et kunstig motsetningsforhold mellom avtalefrihet og delt bosted som utgangspunkt i loven: «Der det i dag er avtalefrihet for foreldrene, ble det i regjeringsplattformen høsten 2021 fremlagt et ønske om å vurdere å gjøre delt fast bosted til hovedregel i den nye barneloven».

Delt fast bosted som lovens utgangspunkt bryter ikke med avtalefriheten. Foreldre skal etter skilsmisse kunne bestemme i gjensidighet hvordan de vil dele på omsorgen. Det er ved uenighet om omsorgen at Hurdalsplattformen ber om at delt fast bosted vurderes som det første alternativ. I dag er det en tvangsbestemmelse som hindrer dette unntatt i særlige tilfeller.

HELSETAP. Barnelovens paragraf 36, annet avsnitt, er en tvangsparagraf som hindrer likeberettigelse mellom mor og far og stimulerer til nærsynt kamp for særrettigheter for den ene forelderen til stor skade for barna.

Dette er også til stor skade for folkehelsen. Et stort antall barn og foreldre opplever betydelig helsetap på grunn av et lovverk som gir insentiv til konflikt og nærsynt kamp for egeninteresser. Spesielt ser vi dette når barn blir involverte i fiendtliggjørende prosesser. https://psycnet.apa.org/fulltext/2018-58808-004.html.

LIK BESTEMMELSESRETT. Samværssabotasje er utbredt i Norge, og foreldrefiendtliggjøring er et prevalent fenomen i den vestlige verdenen.

Temaet for de fleste konflikter mellom foreldre som går fra hverandre i dag, er spørsmålet om hvem som skal ha bestemmelsesrett til flytting. Tidligere var det spørsmålet om hvem som skulle ha del i foreldreansvaret som var tema. Det er nå en stor konsensus om at det er best for barnet at begge foreldrene gjensidig har ansvaret. Det finnes bare relativt få tilfeller der foreldrene bestrider den andres deltakelse i foreldreansvaret ved samlivsbrudd.

Barnelovutvalget går også inn for at foreldrene skal ha lik bestemmelsesrett til flytting.

SÆRNORSK BESTEMMELSE. I lovendringen fra 1997 ble samværsforelderen, i likhet med bostedsforelderen, gitt full bestemmelsesrett over barnet under egen omsorgstid, uten innblandingsrett fra den andre forelderen. Men bostedsforelder beholdt særretter på andre områder, blant annet flytteretten med barnet.

I 2010 ble også legalstandarden for «vanlig samvær» økt slik at den kom inn under internasjonal norm for «shared physical custody». I Norge har vi dermed både «shared legal-» og «shared physical custody» som norm. Det vil si at et overveldende flertall har felles foreldreansvar og ganske omfattende omsorgstid for begge.

Det er bare den særnorske bestemmelsesretten knyttet til «fast bosted» som står i veien for likestilt foreldreskap.

HARMONISERINGEN. FHIs oppsummering av internasjonal forskning var både i 2017, og nå i 2022, basert på selektiv utvelgelse, subjektiv og tendensiøs fortolkning av resultater og annullering av forskningsfunn som ikke passer med forskernes og oppdragsgivernes forforståelse. 

Stortinget ga regjeringen i oppdrag å harmonisere norsk familielovgivning med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som er basert på retten til gjensidig omsorg fra to likeverdige foreldre. Et flertall av unge foreldre har skjønt at det er best for barnet at de er likeverdig til stede i barnets liv. Stortinget kan beslutte – basert på menneskerettene og en samtid der vi behandler kjønnene som likeverdige. Folkehelseinstituttet bør ikke få anledning til å trenere en høyst betimelig endring i barneloven. Instituttet ivaretar ikke folkehelsen i denne saken.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne er medlemmer av Foreningen 2 foreldre og Mannsforum, som har fokus på likeverdig foreldreskap etter skilsmisse. De presiserer at kronikken ikke er skrevet på vegne av disse organisasjonene, og at deres kunnskapsgrunnlag er ervervet uavhengig av de nevnte organisasjonene.