For dårlig oppfølging av magekreftpasienter

Sedegheh Gharagozlian, klinisk ernæringsfysiolog, phD. ved Avdeling for klinisk ernæring, OUS Ullevål
FJERNING AV magesekk er et betydelig inngrep som kan gå ut over livskvalitet og ernæringsstatus. Dumping syndrom og malabsorpsjon av makro- og mikronæringsstoffer fra tarmen er eksempler på komplikasjoner som kan oppstå på grunn av slike inngrep.
Underernæring, vekttap og vitamin-, mineral- og proteinmangel er resultatet de sitter igjen med i denne pasientgruppen.
PROSEDYRENE. Gastrektomi er en prosedyre som utføres for å fjerne hele magesekken, eller en del av den. Det finnes mange typer av gastrektomi-prosedyrer, og hver kan utføres på ulike måter. De fleste gastrektomier utføres for behandling av magekreft eller for vekttapformål. Operasjonene medfører ulik grad av malabsorpsjon.
Gastrisk bypass utføres for vekttap hos fedmepasienter. Ved en slik operasjon blir en stor del av magesekken og en del av tynntarmen koblet vekk. Det lages en liten lomme på cirka 25–30 ml av pasientens opprinnelige magesekk og kobler resten av tynntarmen på den «nye» magesekken.
Ved magekreft, tidlig i sykdomsforløpet, kan den affiserte delen av magesekken fjernes operativt, og på en slik måte at resten av magesekken ender opp med å fungere relativt godt. Når sykdommen er mer utviklet, eller ved svulst som vokser med uklar avgrensning, fjernes hele magesekken (total gastrektomi).
OPPFØLGING. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) Aker kommer fedmeopererte pasienter til kontroller to og seks måneder etter operasjon, deretter når det har gått ett, to og fem år. I tillegg til dette er klinisk ernæringsfysiolog på posten og snakker med de nyopererte pasientene i løpet av de to første postoperative dagene.
Under de individuelle kontrollene går klinisk ernæringsfysiolog gjennom kostholdet til pasienten og prøver å kartlegge om det er noen diettrelaterte komplikasjoner. Pasientene tar blodprøver i forkant av hver postoperative kontroll slik at man kan evaluere blodprøvene og bytte tilskudd dersom det er nødvendig. Det er gruppekontroller ved tredje og fjerde år etter operasjon. I disse kontrollene blir det gjennomgang av kosthold, diettrelaterte komplikasjoner, vekt og vekttap, evaluering av blodprøver og bytte av tilskudd dersom nødvendig.
RESSURSSVIKT. I motsetning til disse pasientene blir magekreftpasienter som har blitt gastrektomert, kontrollert av kirurg først seks–åtte uker etter operasjon. Videre kontroller gjennomføres etter vurdering hos fastlege eller poliklinisk hos kirurg de to første årene. Det er vanlig at man kontrollerer blodprosenten, og pasienten får vitamin B12-injeksjoner hver tredje måned livet ut.
I Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken er det anbefalt at man bør vurdere å henvise pasientene videre til klinisk ernæringsfysiolog (kef) ved ernæringsproblemer. Noen få av disse pasienter blir henvist til kef, men likevel, grunnet lite ressurser både på sykehusene og i kommunene, har ikke kef-ressurser nok til å gi dem råd for å unngå/redusere ulike vitamin-, mineral- og proteinmangler knyttet til underernæring og malabsorpsjon. Nettopp fordi det er mangel på kliniske ernæringsfysiologer.
MANGELFULLT. Jeg synes det er trist at magekreftpasienter ikke får nødvendige ernæringsråd og oppfølging når de er igjennom en operasjon som har så mye å si for fordøyelsen og vekten, sammenlignet med fedmeopererte pasienter som får en lignende operasjon. Dessuten er kreftpasienter ofte underernært før operasjon og gjennomgår en cellegiftbehandling som gjør dem enda sårbare.
En god ernæringsbehandling kan redusere sykelighet, helsekostnader og øke livskvaliteten og kanskje forlenge levetiden til disse pasientene.
MESTRING. Ernæring er en viktig del av støttebehandlingen til alle kreftpasienter. Forskning viser at samtaler og rådgivning rundt ernæring som er tilpasset den enkelte pasient, er et viktig tiltak for å kunne forbedre ernæringsstatus – og mestring rundt ernæring – hos pasienter med kreft.
Kostveiledning kan gi pasienter opplevelsen av å handle aktivt i forhold til egen sykdom, noe som igjen kan bli svært viktig i forhold til deres livskvalitet. Livskvalitet er et viktig element i kreftpasienters hverdag.
FOREBYGGING. Kreftbehandlingen i seg selv kan gi ernæringsrelaterte utfordringer. Kirurgi som fjerner alle, eller en del av visse organer, kan påvirke pasients evne til å spise og fordøye mat. Da er det veldig viktig å informere pasienter om kosthold. Forebyggende råd om hva som er gunstig mat og drikke i forhold til sykdommen, og for å unngå plager, bør gis før pasienten har mistet for mye vekt.
Underernæring er ikke en nødvendig konsekvens av gastrektomi, men grundig ernæringsveiledning og oppfølging er nødvendig.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:  
•    http://ngicg.no/handlingsprogram/nasjonale_handlingsprogrammer/content_3/filelist_0b9a2877-4f28-4c58-8e5f-8c4e433c1a53/1425382771867/magekreft.pdf
•    Thoresen L, Paulsen B, Fossbakk R. Kartlegging av ernæringsstatus blant kreftpasienter ved en kreftpoliklinikk. Kreftsykepleie 2003;1: 12–15.
•    RavascoP. Aspects of taste and compliance in patients with cancer. European journal of Oncology nursing 2005; 9(2): 84–91.
•    Ovesen L, Hannibal J, Mortensen EL. The interrelationship of weight loss, dietary intake, and quality of life in ambulatory patients with cancer of the lung, breast, and ovatory. Nutrition Cancer 1993; 19(2): 159–67.
•    Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. 06/2009. Oslo: Helsedirektoratet, 2009.