Evaluering av en behandlingsstrategi
Det finnes ulike behandlingsstrategier som kan hjelpe barn og ungdom med kronisk hodepine.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Johan Henrik Hagelsteen, spesialist i barnesykdommer, Oslo
Inger Marie Moen Reiten, Lightning Process-instruktør, Oslo
I ET FORPROSJEKT med tolv ungdommer med kronisk hodepine har ni pasienter oppnådd en betydelig smertelindring og bedret livskvalitet – gjennom en ny behandlingsstrategi.
Kronisk hodepine er en meget plagsom tilstand og et stort problem for mange ungdommer. Årsaksforholdene er ofte uavklart. De menneskelige og sosiale konsekvensene kan være betydelige. Hodepine har vært ansett som vanskelig å behandle, og kan derfor bli legens «hodepine».
SMERTESYSTEMET. Smerteopplevelse kan beskrives som et resultat av hjernens tolkning av tilgjengelig informasjon. Hjernen vil alltid forsøke å forstå og tolke signalene fra kroppen. Det omfatter blant annet tidligere erfaringer, forventninger om smerte, og emosjoner tilknyttet smerten. Smerten vil alltid bli satt inn i en større sammenheng og kan feiltolkes. Dette vil påvirke organismens systemer for å modulere smerteopplevelse.
Hjernen har en betydelig plastisitet, det vil si evne til anatomiske- og fysiologiske endringer. En form for patologisk smerte henger sammen med feilrettede plastiske endringer i smertesystemet. Vedvarende smerter er derfor ofte uttrykk for nevroplastiske forandringer med sensitivisering i sentralnervesystemet. Det er vist at aktiviteten i hjernens smertenettverk og smerteopplevelsen er påvirket av tanker rundt smertesymptomene, emosjonelle reaksjoner, atferd i forhold til smerter – og det sosiale miljøet smertene oppleves i.
FOREKOMST. Norske og internasjonale undersøkelser viser at omkring en firedel av ungdom angir at de har hodepine en gang i uken, eller hyppigere. Omtrent en tredel av denne gruppen har migrene, men den største andelen er ungdom med «vanlig hodepine»/spenningspreget hodepine.
Kronisk hodepine, definert som hodepine i mer enn 15 dager per måned, oppgis med prevalens hos ungdom mellom 1–1,6 prosent. Dette er ungdom med store plager, og mange hemmes betydelig i dagliglivet.
PROSJEKTBESKRIVELSE. Vi ønsket å se om et nært samarbeid mellom lege og kursinstruktør i Lightning Process (LP) ville bidra til å hjelpe barn og unge med kronisk hodepine. Vårt mål var å mobilisere pasientenes egne ressurser og lære dem teknikker for å skape endring i tanker og atferd for å bedre egen helse.
Studiegruppen var på tolv pasienter, syv jenter og fem gutter i alderen 14–18 år. Alle hadde hatt kronisk hodepine i mer enn ett år, og ti av dem i mer enn to år. De ble klinisk/nevrologisk undersøkt av lege. Det ble gjort rutinemessige hematologiske undersøkelser, nødvendig bildediagnostikk med cerebral MR og rutinemessig øyeundersøkelse.
Alle ble godt informert av lege om hjernens smertenettverk, sentral sensitivisering, hjernens nevroplastiske egenskaper og hvordan forskjellige tanker og stressfaktorer kan bidra til å trigge smerter. De ble informert om betydningen av å endre holdning fra å være passive lidende til å bli aktive deltakere i egen behandling.
VALGTE LP-KURS. Etter utredning av lege valgte ungdommene selv å delta på treningsprogrammet Lightning Process. Det var ingen kostnader forbundet med deltakelsen i treningsprogrammet i LP, da Gjensidigestiftelsen bidro med økonomisk støtte. Gjennomføringen av LP-kurset fant sted på Nimi, avdeling Ullevaal Stadion.
Lightning Process er et treningsprogram som gjennomføres tre påfølgende kursdager hvor deltakerne får 12–15 timer undervisning om blant annet stress og kroppens fysiologiske respons på ulike stressorer. De lærer om hvordan sinn og kropp samhandler, og hvordan tanker påvirker følelser og handlinger.
BEVISSTGJØRING. Gjennom treningsprogrammet lærte de å identifisere og påvirke automatiserte og ubevisste tanke- og atferdsmønstre som kan bidra til endring i følelsesmessige tilstander, smerteopplevelsen og andre kroppslige symptomer, som utmattelse. Man kan trolig bryte gamle smertebaner og bedre autonom regulering ved stressmestringsteknikker.
Alle kursdeltakerne besvarte spørreskjema vedrørende smerte og smertens innvirkning på forskjellige livskvalitetsparametere før kurset (baseline), og ved oppfølging én, tre seks og tolv måneder etter kurset. Deltakerne registrerte smertegrad på en VAS-skala fra 1–10.
MINDRE SMERTER. Etter tolv måneder oppga ni av tolv at de hadde betydelig smertereduksjon. Denne trenden var tydelig allerede etter tre måneder. Majoriteten hadde fått økt livskvalitet. De var mer aktive, mer sammen med venner og deltok betydelig mer på skolen.
Før kurset oppga tre at de alltid/nesten alltid var på skolen. Ved oppfølging etter ett år var situasjonen endret, da åtte av tolv alltid/nesten alltid var på skolen.
OPPLØFTENDE. Et strukturert samarbeid mellom lege og LP-instruktør har bidratt til betydelig smertereduksjon og klar bedring i livskvalitet for ni av de tolv ungdommene i prosjektet. For de siste tre har det ikke vært registrert noen effekt, verken positiv eller negativ.
Flere av ungdommene praktiserer fortsatt daglig teknikkene de lærte på kurset for å påvirke sin mentale, emosjonelle, og fysiologiske tilstand. I dette prosjektet var medikamentell smertelindring ikke tema da vi ønsket å vurdere effekten av dette treningsprogrammet med kognitiv tilnærming.
Det er forskjellige behandlingsstrategier som kan hjelpe barn og ungdom med kronisk hodepine. Det viktige er at vi som behandlere og veiledere involverer oss og har trygghet og klar strategi i behandlingsopplegget.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Litteratur:
Apkarian, A.V. et al. 2009. «Towards et theory of chronic pain». Progr. Neurolobiol. 87:81-97.
Brodal, P.2013. Sentralnervesystemet. 5 utg. Kapitlene 14 og 15. Universitetsforlaget.
Brodal, P. Tidsskr Nor lægefor. 2005; 125:2370-3.
Zwart, J-A. et al. Cephalalalgia vol 24,issue 5, 373-379, 2004 «the prevalence of migraine and tension-type headache among adolescents in Norway».
Cuvellier,J.C. et al.Arch. Pediatr. 2008 Dec;15(12):1805-14.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2015