Et viktig fremtidsskritt for allmennmedisin

Kronikk: Nils Kristian Klev, spesialist i allmennmedisin og leder av Allmennlegeforeningen

Kronikken er skrevet og sendt til trykk før budsjettavtalen ble inngått og den første delrapporten til regjeringens ekspertpanel ble publisert. 

FAGET ALLMENNMEDISIN har stor bredde, men gir også gode muligheter til fordyping. Du samarbeider tett med resten av helsetjenesten, kommer tett på pasientene – og får følge dem gjennom livets ulike faser. Det er et fantastisk yrke som varmt kan anbefales.

Krisen i fastlegeordningen har gjort at mange naturlig nok, frem til nå, har kviet seg for å starte i spesialisering. Derfor er det gledelig at regjeringen i et ellers stramt helsebudsjett viser vilje til å snu den negative utviklingen – og prioriterer en betydelig styrking av ordningen.

PÅ RETT KURS. Bevilgningene i budsjettforslaget for 2023 kan finansiere nærmere 300 flere fastleger. Det vil ikke være nok til å løse fastlegekrisen, men er et viktig skritt i riktig retning. I tillegg styrkes den nasjonale ordningen Allmennlege i spesialisering (ALIS) med 200 millioner kroner. ALIS-ordningen bidrar til å skape forutsigbar og trygg spesialistutdanning i allmennmedisin gjennom et årlig tilskudd per lege på opptil 367.000 kroner i inntil fem år i fulltids arbeid, eller tilsvarende lenger ved deltid.

Distriktskommuner med sentralitetsgrad 6 kompenseres med ytterligere 200.000 kroner årlig per ALIS. Tilskuddet kan blant annet benyttes til å kompensere økonomisk slik at ALIS kan ha en kortere pasientliste med bedre tid til hver pasient, kortere arbeidsuke samt dekning av inntektstap ved fravær grunnet kurs, veiledning eller sykdom i tillegg til dekning av utgifter til veileder.

Samlet sett betyr dette at leger som nå starter spesialisering i allmennmedisin, har svært gode muligheter til få en fin balanse mellom jobb og fritid samt å kunne sette av tilstrekkelig tid til faglig utvikling, som kurs og veiledning, uten at det gir inntektstap. En rekke kommuner har i tillegg innført lokale tiltak som bidrar til enda bedre rammebetingelser.

FORSVARLIGHET. I tillegg er det opprettet egne ALIS kontor, som skal bistå kommunene og legene slik at det blir gode, strukturerte utdanningsløp for alle ALIS. Regjeringen viderefører også 50 millioner i samlet legevakttilskudd til de minste legevaktsdistriktene som gir mulighet for flere leger i vaktordningen slik at den samlede belastningen på hver lege reduseres.

KS og Legeforeningen ble i vår enige om at legene må sikres forsvarlige arbeidstidsordninger. I protokolltekst 6 om legevakt i Særavtalen (SFS 2305) heter det blant annet: «Partene er enige om at leger i kommunene skal sikres en forsvarlig arbeidstidsordning. Det er behov for regulering som sikrer legene et bedre vern enn i dag for både å beholde dagens leger, og legge til rette for økt rekruttering av fastleger.»

BETINGELSER. Med økte midler til basistilskudd, ALIS-tilskudd og videreføring av legevaktmidlene burde det nå være gode muligheter for kommunene å kunne tilby betingelser – og en samlet arbeidsbelastning – som igjen gjør det attraktivt å begynne som allmennlege i spesialisering. Så om du ønsker å jobbe med allmennmedisin, er det nå fullt mulig å få til spesialiseringsløp med trygge rammer og en forutsigbar og håndterlig arbeidsbelastning i en rekke kommuner.

Med flere ALIS-er ute i kommunene vil behovet for veiledere bli større. Vi må derfor sikre at vi beholder dem som allerede er spesialister i allmennmedisin. Deres arbeidsbelastning er allerede for høy, og behovet for avlastning er langt høyere enn de 300 legene som finansieres i budsjettforslaget. Det er et lite paradoks at en kommune som mangler fastlege i dag, får tilskudd på opptil en halv million om de inngår avtale med en ALIS, men velger de å satse på en spesialist, gis det ingen ekstra tilskudd utover grunnfinansieringen, som er like for alle fastleger.

USIKKERHET. Dagens knekkpunktmodell gir høyere tilskudd for de første 1000 pasientene, og lavere sats for pasienter utover dette. Det har gitt en forutsigbar og jevnere fordeling av basistilskudd mellom legene, og oppleves rettferdig ettersom driftskostnadene mellom korte og lengre lister ikke varierer så mye som listelengden. I stedet planlegger regjeringen nå en risikojustering av basistilskuddet, der anslått behov for tjenester hos den enkelte pasient nasjonalt skal avgjøre størrelsen på basistilskuddet lokalt. Ekspertutvalget som skal gjennomgå fastlegeordningen, er også bedt om å utrede en slik modell.

Det er fortsatt høyst usikkert hvordan en slik tenkt modell vil slå ut for den enkelte lege da den ikke er konkretisert, og heller ikke har vært drøftet med partene i forkant.

FORUTSETNINGENE. Forutsigbarhet og trygghet er en forutsetning for å drive som allmennlege, enten du er i spesialisering eller ferdig spesialist.

Eventuelle endringer må derfor utredes nøye før de iverksettes, dersom vi skal unngå utilsiktede effekter som kan svekke ordningen ytterligere. Det er derfor prematurt å fjerne dagens knekkpunktmodell før ekspertutvalget har konkludert, og før konsekvensene av en tenkt ny modell er tilstrekkelig utredet i samarbeid med partene.

Uten tilstrekkelig forutsigbarhet og trygghet for legene blir det vanskelig å sikre alle innbyggere en fastlege.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven