Et kinderegg – med kapasitet?

Innlegg: Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS),
Paula Lykke, leder
Mats Kinn-Mikalsen, medlem i NSFLIS
Marie A. Otterstad, NSFLIS-medlem
Torunn Hansen, NSFLIS-medlem
Anniken Maamoen, NSFLIS-medlem
Mathilde Christensen, NSFLIS-medlem
Maria Klette, NSFLIS-medlem
Sandra Hammer, NSFLIS-medlem

I DAGENS MEDISIN 17. januar 2022 presenterer Lars Mathisen et kinderegg med forslag om å
1) øke rekruttering til intensivenhetene,
2) avlaste intensivsykepleierne, og
3) skåne sykehusavdelinger for kompetansetap.

Landsstyret i NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS) vil kommentere Mathisens innlegg. Vi er enig i at det er på tide med kraftfulle tiltak for å øke intensivkapasiteten uten å gå på akkord med kvalitet og kompetanse. To ulike regjeringer har økt antallet studieplasser – og utdanningsstillinger.

UTFORDRINGEN. Vi kan ikke se at myndighetene har brukt nok bærekraftige verktøy for å beholde, rekruttere, utdanne og avlaste intensiv-virksomheten i Norge. NSFLIS har lenge varslet om intensivsykepleiermangelen – og om det kommende store antallet som går av med pensjon. Riksrevisjonens rapport fra 2019 bekrefter dette.

NSFLIS er ikke av den oppfatning at det er vanskelig å rekruttere til intensivutdanningen. Den største utfordringen er å beholde intensivsykepleiere i spesialisthelsetjenesten.

KAPASITETEN. Det handler om kapasitet. Vi er klar over vår opplærings- og undervisningsplikt, men vi opplever allerede nå at antallet studenter – i tillegg til nyansatte – utfordrer vår veiledningskapasitet. Nyutdannede sykepleiere i rekrutteringsstillinger vil kreve mer og tettere oppfølging og skape et større veilednings- og undervisningsbehov.

Mathisen skriver at studentenes digitale kompetanse vil gjøre det lettere å komme direkte fra skolebenken til intensivavdelingen. Men hva med den kliniske erfaringskompetansen? Er det urimelig å tro at en nyutdannet sykepleier må være trygg på sin grunnleggende sykepleierkompetanse, før vedkommende kan utføre spesialistoppgaver? Og er ikke forslaget om å bevilge midler til støttestillinger et bedre avlastende tiltak?

KOMPETANSEBYGGINGEN. Mathisen skriver at ved å opprette rekrutteringsstillinger ved intensivavdelingene, skånes sykehusavdelinger for unødvendig tap av kompetanse. Intensivavdelingene er avhengige av kompetent bemanning på sykehusavdelingene. Kanskje riktig bemanning, arbeidsvilkår og kompetansebygging i samarbeidende avdelinger også bør løftes på agendaen? Valget om å spesialisere seg, er opp til den enkelte sykepleier.

I 2021 kom en ny retningslinje for utdanning av intensivsykepleiere i Norge, RETHOS 3, hvor sluttkompetansenivå for å ivareta kvalitet og kompetanse fastsettes. Kravet om to års relevant erfaring før opptak til intensivsykepleierutdanningen, et krav i rammeplanen fra 2005, utelates i den nye retningslinjen.

ERFARINGSKRAVET. Helsedirektoratet anbefalte å opprettholde erfaringskravet i høringsdokumentet til RETHOS 3. I 2021 vedtok generalforsamlingen i NSFLIS at to års relevant erfaring ved opptak til intensivutdanningen bør forskriftsfestes.

Faggruppen er enig i at relevant praksis er et upresist begrep, og har vært tolket ulikt. Erfaringskravet har skapt diskusjoner, og vi er enig i at diskusjonen om kompetansekrav bør løftes.

Er det kapasitet til mer veiledning og undervisning i intensivavdelingene våre? Vil det være bærekraftig, eller vil strikken bare tøyes ytterligere?

Ingen oppgitte interessekonflikter