Er det en intensjon at dokumentert behandling skal straffes?
Det kan neppe være intensjonen til Høyre at dokumenterbar behandling – med klar bivirkningsprofil – skal erstattes av udokumentert behandling uten studier som måler bivirkninger. Er det greit at udokumentert behandling legitimeres, mens dokumenterbar behandling straffes?
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Kronikk: Mona Solberg, nestleder og forskningsansvarlig i Akupunkturforeningen, og praktiserende akupunktør
DEBATTEN OM udokumentert behandling i det medikamentfrie tilbudet i psykiatrien har fått mye oppmerksomhet den siste tiden, og Akupunkturforeningen har fulgt den med stor interesse.
At norsk offentlig helsevesen tilbyr behandling hvor det ikke finnes bivirkningsstudier, er uansvarlig. Et absolutt minimumskrav må være at behandlingen som tilbys til brukere, og som er betalt av det offentlige, i gjennomsnitt, ikke gjør brukeren verre.
FAGLIG FORSVARLIGHET. Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland hadde et godt og relevant spørsmål til helseministeren, da han ba om en redegjørelse for hvordan vi kan sikre at medisinfrie tilbud som tas i bruk i psykisk helsevern, har dokumenterbar effekt.
Helseministeren sier i sitt svar at han for dokumentasjon av effekt mener at erfaringene og tilbakemeldingene fra brukerne, behandlerne og pårørende er særlig viktig. Videre peker han på at de som av ulike grunner ikke vil bruke medisiner på veien til bedre helse, må kunne få velge andre, gode tilbud innenfor rammen av det som er faglig forsvarlig.
At norsk offentlig helsevesen tilbyr behandling hvor det ikke finnes bivirkningsstudier, er uansvarlig. Et absolutt minimumskrav må være at behandlingen ikke gjør brukeren verre
Faglig forsvarlighet handler nettopp om dokumenterbar effekt og bivirkningsprofil.
DOKUMENTERBART. Alternativ behandling har i mange tilfeller både dokumenterbar effekt og bivirkningsstudier, i tillegg til tilbakemeldinger og erfaringer fra brukere.
Definisjonen på alternativ behandling i lovverket gjør at det er vanskelig å innføre behandlingsalternativer hvor bivirkning av behandlingen er svært godt dokumentert gjennom randomiserte kontrollerte studier, inn i spesialisthelsetjenesten.
Tilbudet må gis av kvalifiserte behandlere, og derfor har Akupunkturforeningen søkt om autorisasjon som helsepersonell.
MERVERDIAVGIFT. Samtidig som vi og våre pasienter venter på en avklaring på dette, innførte Høyre, Venstre og KrF merverdiavgift på «alternativ behandling». Det betyr at pasientene som benytter behandlinger som faller innenfor denne definisjonen, får en prisøkning på 25 prosent. Momsfritak er direkte knyttet opp til spørsmålet om autorisasjon.
Stortinget, med Fremskrittspartiet i spissen, ba regjeringen om å vurdere på nytt om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell, slik som naprapatene og osteopatene. Inntil vurderingen av akupunktører er fullført, skal momsfritaket videreføres frem til 1. januar 2022.
HVA ER INTENSJONEN? For pasientene handler dette om å ha rett til å velge den behandlingen de selv ønsker – hos kvalifiserte utøvere. Akupunktur benyttes på 37 prosent av norske sykehus, og argumentasjonen for innføring av metoden var dokumentert effekt i kliniske studier. Likevel kuttet Helsedirektoratet finansiering til akupunktur ved smerteklinikken på sykehuset Vestfold nå i 2021, med argumentasjonen om at tilbudet ikke gis på de andre smerteklinikkene i Helse Sør-Øst, i samme omfang.
Det er ikke snakk om udokumentert behandling, eller behandling hvor man ikke kjenner bivirkningsprofilen. Akupunktur er svært godt dokumentert for kroniske smerter og har, i hendene til godt kvalifiserte utøvere, en trygg dokumentert bivirkningsprofil.
Det kan neppe være intensjonen til Høyre at dokumentert behandling – med klar bivirkningsprofil – skal erstattes av udokumentert behandling uten studier som måler bivirkninger.
LIKE GOD EFFEKT. Etter høstens valg må vi rette søkelyset mot pasientsikkerhet. Vi trenger at det settes ned et utvalg av brukere, fagpersoner og byråkrater for å avklare hva det medikamentfrie tilbudet skal fylles med, hvordan bivirkninger skal måles og tilbudet skal evalueres.
Vi er enig med Jan Ivar Røssberg og Wenche ten Velden Hegelstad i at det er mange metoder som nå er regulert som alternativ behandling i lovverket som både har bedre bivirkningsprofil og flere effektstudier enn behandling med basal eksponeringsterapi (BET), som her har fått fokus. Når det kommer til akupunktur, har vi studier som viser at akupunktur har like god effekt som samtaleterapi ved moderate og alvorlige depresjoner.
TILGENGELIGHET. Akupunktur anbefales for en rekke lidelser i kliniske retningslinjer og veiledere, og anbefalingene er tuftet på dokumentert effekt i kliniske studier.
På grunn av lovverket og finansieringsmodell er det nødvendig med en autorisasjon av akupunktører som helsepersonell slik at den behandlingen som er anbefalt, blir tilgjengelig for pasientene, utført av kvalifiserte utøvere. Dette skaper også trygghet for pasientene.
Som kronikkforfatterne Jill Hervik/Trine Stub skriver i Dagens Medisin skriver: «Det er ingenting eksotisk med akupunktur, og det er en klar biomedisinsk forklaringsmodell».
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er tidligere medlem (2018–2020) i fagrådet til Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), hvor Jan Ivar Røssberg var leder.