En sykmelding kan ha bivirkninger
Per Fugelli snakket om verdien av å ta vare på flokken. Har dette en betydning også i inkludering av sykmeldte?
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Ragnhild Jordet, spesialist i allmennmedisin og rådgivende overlege i Nav Hedmark
Linda Vaagan, psykologspesialist i klinisk arbeidspsykologi, Nav Hedmark
OPPSUMMERING AV KUNNSKAP viser at arbeidsdeltakelse gir bedre helse hos de fleste. Særlig gjelder dette mennesker med psykiske helseplager. Personer utenfor arbeid har flere fysiske og psykiske helseproblemer enn dem som er i arbeid (1).
En sykmelding bygger på ideen om at hvile og fravær fra arbeid hjelper ved sykdom, og behovet for hvile kan i noen tilfeller være viktig å ivareta i en periode. Samtidig synes sykmeldingen å ha enkelte bivirkninger. Ved sykmelding særlig utover åtte–tolv uker er det en økt risiko for å falle ut av arbeidslivet (3,4). Den økte risikoen er altså ikke bare et resultat av helseproblemene, men også av at langtidsfraværet i seg selv reduserer sjansen for å komme tilbake til arbeid.
Arbeidspsykologisk forskning viser at tidlig intervenering ved psykisk sykdom, som behandling kombinert med aktivitetsfokus, fremmer tilfriskning. Det samme gjør også vanlig hverdagsliv og jobb, se her, her, her, her og her. (5,6,7,8,9).
SKAPER UHELSE. Hvordan kan det ha seg at en sykmelding, som starter som et godt og nødvendig tiltak på ett tidspunkt, går over til å gi uhelse når tiltaket blir forlenget over tid? Har vi ikke alle kjent på noen av de psykologiske faktorene som gjør seg gjeldende når vi er borte fra jobben en stund? Hva har skjedd mens jeg har vært borte? Duger jeg fortsatt til jobben min? Snakker de andre negativt om meg? Er jeg fortsatt verdsatt som arbeidstaker og medmenneske?
I tillegg kommer spesifikke negative faktorer ved ulike tilstander – som økt tid til depressiv grubling og økt anledning til unngåelsesadferd.
MESTRINGSFORVENTNING. Nyere arbeidspsykologisk forskning har vist at det ikke er omfanget av psykiske plager, det vil si graden av symptomtrykk, som vanligvis har mest å si for om en person med lettere til moderate psykiske plager kommer tilbake til jobb igjen etter en periode med sykmelding. Det er hvor sterk mestringsforventning den sykmeldte har, som best predikerer sjansen for å komme tilbake i jobb (10,11).
Den tradisjonelle tenkingen om at symptomlette alene er assosiert med økt arbeidsevne og tilbakeføring til arbeid, blir altså her utfordret sterkt.
MULIGHETENE. Flere aktører kan, gjennom sine kontaktpunkter med den sykmeldte, bidra til å styrke mestringsforventning.
• Nærmeste leder har et ansvar for å ta modige initiativ til samtaler med den sykmeldte om hva som skal til, eventuelt av tilrettelegging, for at medarbeideren skal komme tilbake til jobb.
• Legen skal sammen med pasienten nøye vurdere om hel sykmelding er nødvendig eller om gradert eller hel friskmelding kan finne sted, eventuelt parallelt med utrednings- og behandlingstiltak.
• Nav har en rolle i å lete etter muligheter for arbeidsdeltakelse på tross av plager, og vurdere om noen av deres tiltak vil hjelpe den sykmeldte tilbake til jobb.
• Også kolleger, familie og venner kan heie på en som er blitt stående utenfor arbeidslivet, slik at han eller hun kan komme raskere tilbake i jobb.
TILBAKE I ARBEID? Har det noen betydning om legen er seg bevisst sin rolle som sykmelder? Har ikke pasienten ofte «bestemt seg» for hva vedkommende synes hun/han trenger når lege oppsøkes? Sosialpsykologisk forskning viser at når vi opplever at andre har mer kunnskap og klokskap enn oss selv, er det en større sannsynlighet for at såkalte autoritetssymboler har mer påvirkningskraft enn andre (14).
Sykmeldingssituasjonen er kompleks og det kan ofte være andre faktorer enn objektive funn som avgjør om det blir skrevet ut sykmelding. I tillegg til allerede eksisterende momenter i denne situasjonen kan fastlegen legge til ovennevnte nyere kunnskap om arbeidsdeltakelse og helse:
• Arbeidsdeltakelse på rett plass og i riktig omfang er vanligvis helsefremmende.
• I balansen mellom å tilby avlastning og å understøtte utfordringer kan det være verdt å huske på at pasienten kan trenge påfyll i sin mestringstro.
• Fastlegen er i en unik posisjon til å støtte opp under forsøk på deltakelse hvis han eller hun vurderer det som faglig riktig å manøvrere mot friskmelding, fordi legen framstår som et autoritetssymbol.
KOLLEGAOMSORG. Vi helsearbeidere kan være med og opplyse allmennheten – der de fleste er noens kollega. Hører vi ikke ofte at det blir sagt: – Ta hensyn til deg selv, bli helt frisk før du begynner på jobb?
Ut ifra kunnskapen om arbeidsdeltakelse som helsefremmende og styrking av mestringstro som viktig faktor for retur til arbeid, er det kanskje vel så ivaretakende å minne en kollega på at arbeidsplassen ikke er den samme uten ham eller henne. Og at vi kollegene har tro på personens mulighet til fortsatt å bidra til verdiskaping og miljø på arbeidsplassen.
Eller, som Fugelli kanskje ville ha sagt det: Flokken trenger den sykmeldte.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) Nøkleby H, Berg R, Nguyen L, Blaasvær N, Kurtze N. Helseeffekter av arbeid. Notat – 2015. ISBN 978-82-8121-969-4
2) Waddel and Burton (2006); Is work good for your health and well-being? London: Deperment of work and pensions
3) St-Arnaud, L., St-Jean, M., & Damasse, J. (2006). Toward an enchanced understanding of factors involved in the Return-To-Work process of employees absent due to mental health problems. Journal of Community Mental Health, 25 (2), 303-315
4) Loisel, P., Durand, M. J., Berthelette, D., Vézina, N., Baril, R., Gagnon, D., Lariviére, C., Tremblay, C. (2001). Disability Revention. New Paradigm for the management of occupational Back Pain. Disease Management and Health Outcomes, 9, 351-360
5) Berge, T., & Falkum, E., (2013). Se mulighetene. Arbeidsliv og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Akademisk.
6) Borg, M. (2007). The Nature of Recovery as Lived in Everyday Life: Perspectives of individuals recovering from severe mental health problems. (Doktoravhandling) Institutt for sosial arbeid og helsevitenskap (ISH), Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT), NTNU, Trondheim.
7) Borg, M. & Topor, A. (2007). Virksomme relasjoner: Bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Oslo: Kommuneforlaget.
8) Mykletun, A., Knudsen, A. K., Mathiesen, K.S. (2009). Rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. Oslo: Folkehelseinstituttet
9) Schafft, A. (2009). Å få seg en jobb. Arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer. Oslo: Kommuneforlaget.
10) Løvvik, C., Øverland, S., Hysing, M., Broadbet, E. & Reme, S.E. (2014) Association Between Illness Perceptions and Return-to-Work Expectations in workers with Common Mental Health Symptoms. Journal of occupational rehabilitation, 160-70.
11) Løvvik, C., Shaw, W., Øverland, S. & Reme, S.E. (2014) Expections and illness as predictors of benefit recipiency among workers with common mental disorders: secondary analysis from randomised controlled trial. BMJ Open
12) OECD (2013). Mental Health and Work: Norway, OECD Publishing.
13) Foredrag Inkluderingskonferanse: Sykmelder i kryssild, Grethe Damberg, 18 og 19 september 2017
14) Cialdini, R.B. (2011). Påvirkning: Teori og praksis. Oslo: Abstrakt forlag
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2018