En sterk etappeseier, men langt igjen til mål

Innlegg: Alexander Hvaring, ELTE-utdannet og president i Psykologiforbundet

TORSDAG 15. FEBRUAR åpnet Bent Høie for at de som hadde påbegynt klinisk masterutdanning i psykologi ved ELTE-universitetet før Helsedirektoratets praksisendring, likevel skal få autorisasjon. En gledelig nyhet for både ELTE-psykologene og norsk helsevesen. Helseministeren fortjener ros for sakens første steg i riktig retning, men det er langt igjen til mål.

Helseministeren feller en knusende dom over tidligere vurderinger når han nå har forkastet forslaget fra Helsedirektoratet og universitetene. Høie karakteriserer forslaget som «svært omfattende» og «lite hensiktsmessig», og han skisserer en langt mer edruelig ordning med tolv måneders lisensperiode inkludert kursing.

Dette er en stor seier for ELTE-psykologene, som i to år har måttet tåle alvorlige, grunnløse anklager om sine kvalifikasjoner fra norske helsemyndigheter og fagmiljø.

PÅ TYNN IS. Men en rekke faktorer gjør at få av de involverte slipper jubelen løs. Psykologiforbundet er grunnleggende uenig i premisset for ordningen. For selv om Høies beslutning vitner om noe annet, fremholder fremdeles myndighetene at det er «vesentlige mangler» ved ELTE-utdanningen og at kandidatene er «utdannet til et annet, ikke sammenlignbart yrke».

De vesentlige manglene er fremdeles ikke dokumentert på en troverdig måte, og myndighetene er på svært tynn is når de hevder at identiske yrkesoppgaver i Ungarn og Norge ikke er sammenlignbare. Den europeiske overvåkingsmyndigheten (ESA) vier stadig mer oppmerksomhet til situasjonen, og utreder nå fire separate saker for å fastslå om praksisendringen strider mot EØS-regelverket.

INN MED ÅPENHETEN! Helsedirektoratet, som har vært ansvarlig for prosessen hittil, har fått i oppdrag å utvikle ordningen som skal kvalifisere ELTE-kandidatene for norsk autorisasjon. De norske profesjonsuniversitetene, som i forrige runde både uttalte og demonstrerte sine økonomiske interesser i saken, involveres trolig også. Dette byr på utfordringer. Kandidatene har svekket tillit til at disse instansene kan yte objektiv og forsvarlig saksbehandling.

Det er nødvendig med en helt åpen og transparent prosess denne gangen. Der studentene møtte stengte dører, skal de nå inviteres inn. Der ELTEs kommentarer om egen utdanning ble ignorert, skal de nå vektlegges. Eventuelle konkrete mangler ved utdanningen må dokumenteres. Ugilde parter må ekskluderes. Kun slik kan kandidatene begynne å tro på at deres rettssikkerhet ivaretas.

MISFORSTÅTT. Av nåværende ELTE-studenter omfatter ordningen kun avgangskullet. Fire av fem kull ekskluderes. Flere hadde studert ved ELTE i opptil tre år før praksisendringen, og utelates fordi «bachelor ikke kvalifiserer til autorisasjon». Basert på denne og lignende kommentarer fra blant andre Marianne Synnes, utdanningspolitisk talsperson i Høyre, synes myndighetene å misforstå organiseringen av psykologiutdanning utenfor Norges grenser.

I Europa utgjør BA og MA til sammen profesjonsløpet i psykologi. Det finnes ikke andre utdanningsløp i Ungarn for den som ønsker å bli klinisk psykolog. De som hadde påbegynt BA, hadde altså påbegynt profesjonsløpet i Ungarn. Å ekskludere dem fra ordningen basert på dette kunstige skillet, blir urettmessig.

I GOD TRO. Stortinget vedtok i sommer at regjeringen skulle utrede kompletterende tiltak for studenter som hadde påbegynt profesjonsstudiet før endring av godkjenningspraksis. Avgrensningen til masterstudenter etterkommer ikke det enstemmige stortingsvedtaket.

Verken uteksaminerte, eller studenter som har fått tilbud om løsning, godtar at 84 unge mennesker - som også hadde påbegynt profesjonsstudiet i god tro før praksisendring - blir forlatt på perrongen. Dersom ikke disse også får en rettferdig løsning, vil man ikke ha noe annet valg enn å gå til samlet søksmål og få saken prøvd i retten. Dette er noe alle parter helst vil unngå.

UAKSEPTABELT. Norsk psykologi bør motta ressursene fra utlandet med åpne armer. Psykologer utdannet ved ELTE får like gode skussmål fra sine ledere som psykologer utdannet ved norske universiteter.

Psykologiforbundet står ved at ELTE-utdanningen gir rett til lisens og kyndighet til å arbeide som psykolog i norsk helsevesen, og vi aksepterer ikke at mennesker med lik kompetanse behandles ulikt.

Forbundet, studentene og deres støttespillere vil fortsette å kjempe inntil alle studentene er garantert rettferdig behandling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Sist oppdatert: 20. mars 2017