En oversett epidemi

Sverre Steinsvåg, avdelingsleder ved Øre-nese-hals, Sørlandet Sykehus og professor ved UiB
SÅ MANGE SOM én million nordmenn er plaget av pollenallergi. Noen mer, noen mindre. For dem dette gjelder, fører ikke allergien bare til ubehag fra luftveier og øyne, men også tidvis høyt fravær fra jobb eller utdanning grunnet trøtthet, slapphet og nedsatt konsentrasjonsevne. I tider med ekstrem allergenkonsentrasjon i luften må de verst rammede holde seg innendørs. Helsedirektoratet anslår at høysnue koster samfunnet omtrent 10 milliarder kroner i året.(1)
Når tallet på pollenallergikere allerede er så høyt som en million, har sykdommen for lengst antatt epidemiske proporsjoner. Vi vet også at denne epidemien vil øke i omfang.
LETT Å OVERSE. Jeg mener leger og helsepersonell bør vie mer av sin tid til allergi. Tid er en kostbar vare i helsevesenet, men allergiepidemien krever tid: Tid til informasjon om sykdommen, og tid til informasjon om riktig bruk av riktige medisiner og oppfølging av dette.
Nå mener jeg ikke at pollenallergikere er en glemt pasientgruppe. Men når så mange som hver femte nordmann i større eller mindre grad plages av allergisk rhinitt i forbindelse med pollensesongen, er det en svært vanlig lidelse. Det er ofte lett å overse det vanlige.
Mange allergikere kan tenke at plagene er for små til at noe kan gjøres. De oppsøker ikke lege. De får ikke riktig behandling med de mest hensiktsmessige medikamentene. Disse pasientene henfaller lett til reseptfrie preparater og «nyttige tips» fra venner og kjente. En type behandling som ikke bare er kostbar, men også gir utilstrekkelig lindring, og risiko for bivirkninger.
UFORTJENT RYKTE. Med jevne mellomrom hører vi om dem som, grunnet overforbruk av reseptfri nesespray, er rammet av medikamentell rhinitt. Dette, tror jeg lar seg spore tilbake til tanken om at «det er ikke vits i å gå til legen, jeg kan jo bare kjøpe noe på butikken». Reseptfri nesespray har begrenset effekt, samtidig som bruken innebærer betydelig risiko for bivirkninger og avhengighet.
Nesespray generelt har på den måten fått et ufortjent dårlig rykte blant mange. Et rykte bygget på dårlig informasjon og tidvis tendensiøse presseoppslag, noe som fører til at skepsisen mot nesespray øker. Astma- og allergiforbundet, i likhet med meg selv, deler ikke denne skepsisen. Nesespray med kortikosteroider samt kombinasjonssprayer med både kortikosteroider og antihistaminer er de mest effektive symptomlindrende behandlingsalternativene vi har.
Det er godt dokumentert at et stort antall av pasientene med allergisk rhinitt ville ha hatt en bedre hverdag ved riktig bruk av disse medikamentene. En behandling mange, på uriktig grunnlag, nektes eller nekter seg selv. Risikoen for lokale bivirkninger i nesen er liten. De gir ikke medikamentell rhinitt eller nasal stenose ved langvarig bruk. Systemiske bivirkninger er heller ikke beskrevet.
VAKSINASJON. Et annet behandlingsalternativ som bør vies både mer oppmerksomhet og tid, er allergivaksinasjon. Altfor få vet om og får tilbud om denne behandlingen. Årsakene kan være flere, sannsynligvis er mangelen på tid den viktigste. Det tar tid å tilegne seg kunnskap om allergivaksinasjon. Det tar tid å informere om vaksinasjonen. Dessuten er vaksineprosessen i seg selv en tidkrevende prosess. Det tar tre år å bli vaksinert.
De personlige- og samfunnsøkonomiske gevinstene ved vaksinasjon vil i imidlertid i de fleste tilfellene absolutt veie opp for tidsbruken. Det er tross alt den eneste muligheten pasienten har til, på permanent basis, å bli kvitt plagene sine. All annen behandling er kun symptomlindring.
TA GREP! Høysnue og plagene dette medfører, prioriteres ikke høyt nok av helsepersonell. Når vi vet at én av fem nordmenn er plaget av pollenallergi, er dette vanskelig å forstå. Amerikanske studier(2) viser at ingen lidelse er så dyr, regnet i tapt arbeidsfortjeneste, som nettopp dette.
Vi må begynne å behandle denne lidelsen som den kostbare epidemien det er. Vi må sørge for at de som er plaget, får kyndig medisinsk oppfølging, passende medisin og korrekt informasjon om bruken av medikamentene. Vi må sørge for at allergikere ikke blir overlatt til kjerringråd og snarveier som bare gjør vondt verre. Vi må ta pollenallergi og allergisk rhinitt alvorlig.
Referanser:
1) Helsedirektoratet, Helserådet nr. 8/13 MHV 2013-25
2) Amb et al. Curr. Med.Res.Opin. 2006: 22: 1203
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2015