En OUS-fremtid på sviktende grunnlag

Kronikk: Bjørg Marit Andersen, professor dr. med. og tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål

STORTINGSPOLITIKERNE HAR bevilget cirka 30 milliarder til første byggetrinn av nye Rikshospitalet og Aker (Nye OUS), men på mangelfullt grunnlag.

Et nytt OUS – bestående av det nye Aker og det nye Rikshospitalet mens Ullevål sykehus legges ned – baseres på usikre «gevinster» eller innsparinger. Dette viser den nye økonomiske konsekvensanalysen fra Oslo universitetssykehus (OUS).

INNSPARINGSHINDER. Foreløpig analyse viser at ved å legge ned 1250 årsverk i Nye Aker og nye Rikshospitalet, kan «helårseffekten» – som stort sett utgjøres av stillingskutt – spare inn 1387 millioner kroner i «gevinster», ifølge rapporten. Men de fleste avdelingene, som akuttmedisin, kirurgi, ortopedi, kvinneklinikk, psykiatri og radiologi, påpeker alvorlig risiko ved for lite areal; det vil si praktisk plass å arbeide med pasienter på – og ved spredte lokasjoner. Dette hindrer innsparinger.

Andre risikoer er kompetanseflukt, manglende teknologi, manglende medvirkning og overbelastning. Flere vet heller ikke hvor de nye avdelingene skal etableres. Planene er uferdige, og grunnlag for vurderinger mangler.

NULLALTERNATIVET. Hele grunnlaget for økonomirapporten er innsparinger i forhold til dagens aktivitet – «nullalternativ» – for alle klinikker og avdelinger. Men selve «nullalternativet» presenteres ikke i den 1385 siders lange økonomiske rapporten. Utgangspunktet er ikke kjent for dagens antall sykehussenger, dagbehandling- og poliklinikkplasser i de forskjellige spesialiteter innen somatikk og psykiatri, samt antallet årsverk i de ulike spesialitetene. Og hvor mange blir dette når de to sykehusdelene står ferdige? Vil prosjekteierne holde «nullalternativet» utenfor offentligheten?

FAKTAMANGEL. For å illustrere hvor galt dette blir, presenteres «gevinst»-planer for medisinsk klinikk (side 128 i rapporten). Medisinsk klinikk består av ni avdelinger: akuttmedisin, indremedisin, hjerte-, gastro-, geriatri, lunge-, nyre-, infeksjon-, og endokrinologi og har flest pasienter ved OUS. Rapporten mangler fakta om kjerneområder som kapasitetsbehov, arealbehov, arbeidssted og økonomi- i dag og i 2030, for alle avdelinger og hele klinikken.

Klinikken skal spare 74 millioner kroner ved å redusere 92 totale årsverk – til 1252 årsverk i 2030. Dette uten at behov legges til grunn, og uten at dagens bemanning gjøres rede for.

KORTERE LIGGETID? Særlig akuttmedisin og geriatri reduseres – til tross for at «eldre utgjør en stor del av Medisinsk klinikks pasientgruppe» – og at det forventes stor «økning i etterspørsel av sykehustjenester fra denne gruppen». Løsning er skissert som «redusert liggetid» – med enda større problemer for primærhelsetjenesten, samt at eldre med komplekse sykdommer blir nedprioritert til «lavere helsenivåer».

En «forutsetning for å «innfri gevinstene» er blant annet areal nok til å drifte avdelingen, «kompetanse hos pasienter og pårørende» – og nye driftskonsepter som «Helselogistikk» og «OUS Hjemme» (s. 134 i rapporten). Pasienten skal dermed bli «selvbehandler» – med økt risiko for å skyves ut av sykehuset.

Med unntak for stillingskutt foreligger ingen inntjening eller økt aktivitet i den nye medisinske klinikken (s. 141 og s.144).

PENGESLØSERI? Milliardutbyggingen som er planlagt ved Rikshospitalet og Aker, er etter min mening pengesløseri – og kan føre til mer tungvint og dyr drift.

• Uoversiktlig dobbeltarbeid. Blant de ni avdelingene ved medisinsk klinikk må minst seks avdelinger drifte sykehus både på Nye Aker og Nye Rikshospitalet (side 128). Poliklinisk aktivitet vil også bli fordelt ved begge sykehus.
• Sløsing med tid og penger skjer ved store transportutgifter for pasienter og personell, unødig tidsbruk og sløsing av kompetanse i reiseaktivitet mellom sykehusdelene. I dette systemet kan det fort oppstå behov for flere stillinger dersom ikke de to nye sykehusene blir helt atskilte, komplette sykehus med separat diagnostikk, klinikk, behandling, vaktplan og pasientoppfølging.
• Hvor stor andel av befolkningen skal betjenes? Det nye Rikshospitalets medisinske klinikk har som mål å betjene 200.000 innbyggere i 2030 – og «resten» skal til nye Aker, jamfør side 130 i økonomirapporten. Ingen vet hva «resten blir».
• Hvor skal medisinske pasienter ligge? Nye Medisinsk klinikk mangler beregninger av antallet senger, areal og ansatte som trengs for døgnbehandling, poliklinikk og dagbehandling ved Nye Rikshospitalet og Aker. Trange tomtearealer er problemet. Utgangspunktet for forsvarlig sykehusdrift må være å skaffe nok sengeplasser og rom for aktiviteten ved de to nye sykehusdelene. Her finnes ingen klar løsning.
• Rikshospitalets spesialfunksjoner og spisskompetanse oppløses. Regions- og områdefunksjoner fordeles. For eksempel skal hjertemedisinske spissfunksjoner ligge ved Nye Aker. Nye Rikshospitalet blir en blanding «av litt av hvert».
• Høy risiko for kostbar ombygging. Klinikkens risikoanalyse viser «høy risiko knyttet til planene Sengepost, Dagbehandling og Intensiv-Intermediær» – med «samling av senger på tvers av avdelinger». Klinikken advarer mot nye konsepter som «interne samlokaliseringsmuligheter» av senger som kan gi «varige driftsulemper» ettersom det er «fortsatt stor usikkerhet rundt den totale effektiviteten til aktiviteten som flyttes til Nye Aker.» Det forutsettes at «slike driftsulemper ivaretas i overordnede økonomiske betraktninger på sykehuset» (side 129). Men da er bygget satt – og endringer kan medføre kostbare ombygginger.

KATTA I SEKKEN? Har Stortinget kjøpt «katta i sekken»? Prosjekteiere ser helt bort fra det vesentlige; at pasienter, personell og utstyr skal ha spesifikke arealer å bevege seg på.

Det nytter ikke å bygge nye sykehus dersom det viktigste – kapasitetsbehovet, pasientgrunnlaget, arbeidsmiljøet og sikkerheten – ikke redegjøres for av byggherrene. Derfor har politikerne – på grunn av manglende informasjon og innsyn – bevilget 30 milliarder kroner til et sandslottprosjekt med luftige analyser som ingen vanlige plan og bygg-etater ville godkjenne, heller ikke Plan- og bygg-etaten i Oslo.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er tidligere interimstyreleder for Redd Ullevål sykehus-aksjonen.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 02-utgaven