En nødvendig endring

KOMMENTAR: 17 prosent av oss er født i et annet land enn Norge. Rundt halvparten av disse kommer fra Europa, mens noe over 30 prosent kommer fra Asia. Rundt 15 prosent kommer fra ulike deler av Afrika.

 Med immigrasjon følger ofte en annen livstil og et mulig annerledes genetisk uttrykk enn det vi etnisk norske, som har tråkket alle våre leveår på norsk jord, har. I sum kan dette gi en annen sykdomsrisiko og forekomst blant våre nye landsmenn enn den vi er vant til, har forsket på og legger til grunn for nasjonale folkehelsetiltak og helsetjenestetilbud.

DERFOR ER det så viktig at Kreftregisteret får registrere fødested i sine databaser. Det vi vet er at sykdomsrisiko endrer seg med immigrasjon. Kunnskapen om hvordan og hvorfor sykdomsrisikoen endrer seg med immigrasjon er mangelfull, men noe er kjent.

Mest sannsynlig er dette knyttet til livsstilsfaktorene kosthold, røykevaner, alkoholforbruk, og fysisk aktivitet. Men også seksuell adferd, levestandard og genetikk spiller inn. Innvandrere kan komme hit med en livsstil som gir dem høyere eller lavere kreftrisiko. Noen tar etter levevaner vi er i ferd med å forlate med tobakk, for mye sukker og fett i kostholdet, lite fysisk aktivitet og mer alkohol. Andre igjen forlater kanskje en livstil som gir dem økt risiko for kreft.

Blant polske bygningsarbeidere som kommer hit er andelen dagligrøykere så høy at det over tid fort kan gi seg utslag på statistikken for lungekreft hvis ikke spesifikke tiltak settes inn nå.

VI HAR noe kunnskap om variasjon i kreftforekomst og risiko fra land til land. Blant annet er det dokumentert at forekomsten av mage- og tarmkreft er høyere blant personer fra Asia. Noen grupper derfra har også høyere forekomst av brystkreft enn norske kvinner, de rammes i yngre alder enn sine norske medsøstre og de har dårligere overlevelse.

Gjennom registrering av fødested gis Kreftregisteret nå mulighet til å følge både kreftrisiko og forekomst i ulike grupper over tid. Kunnskapen dette gir, er helt nødvendig både for forebygging og tidlig diagnostikk. Når gode og effektive tiltak skal utformes og ikke minst gjennomføres på en måte som gir den ønskede effekt, må det være kunnskapsbasert.

SKREDDERSYDDE TILTAK mot grupper av innvandrere er etter alt å dømme helt nødvendig. Mange kommer med en kulturell ballast som gjør det nødvendig å kommunisere på enn helt annen måte enn det vi tradisjonelt gjør overfor etnisk norske. Det må tenkes nytt og annerledes rundt hvilke kommunikasjonskanaler som er best egnet for å nå spesifikke grupper. 

Språk kan være en stor utfordring. Men skal man velge andre språk enn norsk må man vite hvilke grupper som skal nås. Så enkelt og opplagt det enn må fremstå – frem til nå har Kreftregisteret og helsemyndighetene i realiteten vært uten muligheter til å nå viktige befolkningsgrupper med tiltak som kan bedre deres helse og forhindre for tidlig død.

SCREENING ER et godt eksempel. Gjennom forskning er det kjent at kvinner med minoritetsbakgrunn er underrepresentert i de nasjonale screeningprogrammene for livmorhalskreft og brystkreft.  Hvorfor det er slik, kan man bare spekulere i, men målet må være lik deltakelse på tvers av fødeland og etnisitet. Sjansen for å lykkes med det øker betraktelig når fødeland blir kjent.

To sentrale mål for norsk helsepolitikk er bekjempelse av sosial ulikhet i helse og et likeverdig tilbud til alle.  

Med endringen som nå er vedtatt for Kreftregisterforskriften, øker muligheten til å komme et skritt nærmere å nå disse målene. For det kan ikke stikkes under stol at en del av migrasjonspopulasjonen bærer en høyere sykdomsbyrde enn andre her til lands.

Direktør Giske Ursin ved Kreftregisteret fortjener ros for at hun aldri har gitt opp kampen om en liten detalj som for mange kan fremstå som ubetydelig. Det er fødested inn i Kreftregisteret ikke. Det kan faktisk bety en forskjell for mange.