En mulig løsning – eller et symptom på fastlegekrisen?

Kronikk: Carol Pascoe, fastlege i Lyngen kommune
Arne Haugstad, spesialist allmennmedisin og fastlege i Lyngen kommune

LYNGEN KOMMUNE i Nord-Troms er en «toppturdestinasjon». Rasulykker, stengte veier og manglende helikopterstøtte på grunn av dårlig vær er utfordringer vinterstid. Dette krever god lokal beredskap. Til vanlig er vaktbelastningen relativt liten. Kommunen har store avstander, og befolkningen har relativt høy gjennomsnittsalder.

I 2015 hadde kommunen en ledig fastlegehjemmel da nabokommunen trakk seg ut av den interkommunale syvdelte legevaktordningen.

«NORDSJØ-TURNUS». Kommunen etablerte en ordning med Nordsjø-turnus – NT-ordningen – med tre leger som jobbet to uker på og fire uker av for å ivareta legevaktfunksjonen, kombinert med en mindre fastlegeliste og en tilsynslegefunksjon. Siden innføringen av NT-ordningen har kommunen hatt stabil bemanning på legevakt.

Vi har vært allmennleger/fastleger i Lyngen siden 1996 og 1998. I tidligere artikler har enkelte leger som arbeider i Nordsjø-turnusordningen, presentert fordelene uten å ha belyst hvorledes fastleger med lang fartstid i kommunen har opplevd ordningen. Ordningen ble etablert som et prøveprosjekt, men er aldri formelt/grundig evaluert.

Høsten 2021 ble Nordsjø-turnusordningen endret etter NT-legenes ønske om mindre arbeidsbelastning. Fastlegelisten ble fjernet. Argumentet var også for dårlig behandlingskontinuitet for listepasientene – og mer avlastning av fastlegene. Det siste viste seg ikke mulig å gjennomførbart på grunn av reglene til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo).

FLERE ULEMPER. Fra vårt ståsted har NT-legeordningen, med eller uten fastlegeliste, flere ulemper:

• Nordsjøturnus-leger arbeider en tredel av året og ivaretar en selektert populasjon med akutt behov for legehjelp. Dette oppfyller ikke kravene til spesialisering og etterutdanning i allmennmedisin ettersom det kreves uselektert kurativ allmennlegevirksomhet i minst 50 prosents stilling.
• For stor sammenhengende arbeidsmengde/vaktbelastning. Ordningen innebærer arbeid/vakt fra klokken 12 til 08 alle hverdager foruten ett fridøgn torsdag-fredag. Helgevakt fra fredag klokken 12 til mandag kl. 08. Dette i to påfølgende uker – og utgjør derfor en utfordring i forhold til nødvendig hvile.
• Dersom tre NT-leger deler fastlegeliste, blir behandlingskontinuiteten dårligere. Uten fastlegeliste kan legene ikke avlaste øvrige leger med «ordinære» pasienter på grunn av Helfo-regler. Det gis kun refusjoner for legevaktpasienter.
• NT-legene legger «beslag» på alle legevakter. Det blir vanskeligere å rekruttere fastlegevikarer, eksempelvis i forbindelse med ferier. Kommunen må til dels «kjøpe» fri vakter fra NT-legene for å kunne tilby vikarer. Allmennleger i spesialisering (ALIS) og andre leger har også behov for å gå legevakt.
• Ordningen er ikke hjemlet i avtaleverket, verken i Rammeavtalen ASA 4310 eller SFS 2305 – Særavtalen – ettersom NT-legene mottar fast lønn + en viss andel (i Lyngen 30 prosent) av honorarer. Dette er en utfordring når man eksempelvis skal forhandle/fastsette lønn.
• NT-legene krever deltakelse i allmennlegeutvalg/samarbeidsutvalg på bekostning av fastleger med næringsdrivende hjemler, til tross for at arbeidsavtalene deres ikke er hjemlet i ASA 4310. Kommunen blir derfor til dels sittende på «begge sider av bordet» ettersom NT-leger er ansatt i kommunen. Ut ifra vår erfaring har dette ført til dårligere ivaretakelse av næringsdrivende legers interesser.
• NT-legeordningen er økonomisk og arbeidsmessig langt mer attraktiv enn ordinære fastlegestillinger, og har mange søkere. Det har vist seg vanskelig å rekruttere fastleger som vil bosette seg i kommunen. I Lyngen har man siste året kun klart å rekruttere «pendler-leger» bosatt i Tromsø som arbeider på kontoret inntil 3 dager i uken.
• Ved sykefravær blant NT-legene blir det økt arbeidspress på de gjenværende legene fordi det har vist seg vanskelig å skaffe vikar som på kort varsel kan inngå i en slik turnus.

STABILITETEN. Det ble ved oppstart av ordningen i 2015, og i 2021, foreslått alternativt tre ukers arbeid og tre ukers fri, med mindre vakter. Aktuelle leger har ikke ønsket dette.

Kronikkforfatterne foreslo for kommunen i 2021 at i stedet for å frita vaktlegene fra fastlegehjemmelen, burde det opprettes en ny fastlegehjemmel slik at alle leger, inkludert vaktlegene, fikk kortere lister tilpasset kapasitet og behov. Kostnadene for en ny fastlegehjemmel er likeverdig med Nordsjø-turnus uten egen fastlegeliste.

Erfaringene viser at mange eldre og pasienter med kroniske lidelser foretrekker de stabile og erfarne fastlegene. Antallet fastleger har ikke endret seg siden 2001.

NØDVENDIG MED LEGEVAKT. Vår konklusjon er at NT-ordningen er et resultat av fastlegekrisen. Den løser ikke utfordringer som fastlegeordningen står ovenfor når det gjelder å rekruttere og beholde tradisjonelle fastleger, spesielt ikke i distriktene.

Fastlegeordningen blir ikke bedre uten at arbeidspresset på fastleger reduseres.

Vi mener at legevakt er en nødvendig og viktig del av allmennmedisinen og fastlegevirksomheten. NT-ordningen fjerner i praksis legevaktarbeid fra fastlegene. Fastlegelistene må bli kortere slik at fastleger har kapasitet til også å ta noe legevakt –og dermed beholde kompetansen innenfor akuttmedisin/legevaktmedisin.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 16-utgaven