En annerledes streik går mot slutten

Innlegg: Bernd Müller, hovedtillitsvalgt for overlegene, Molde sjukehus

ETTER SNART fire uker går sykehusstreiken mot slutten. Eller rettere sagt: Foreløpig synes det helt i det blå både når og hvordan streiken eventuelt kan bli avsluttet. Men før eller siden er jo det nødt til å skje.

Helt fra starten har dette vært en veldig annerledes sykehusstreik, først og fremst fordi streiken ikke handler om mer lønn for mindre arbeid. Dette sier seg selv i et år med reallønnsnedgang for folk flest. For det andre er streiken annerledes fordi de færreste skjønner problemet. Hva er det egentlig de gravide legene klager på? Og hva er så vanskelig med legenes arbeidsplaner?

TILLITSSVIKTEN? Svaret er at det ikke er så lett å forstå for den som ikke selv har prøvd en sykehushverdag med vakter. Sykepleiere og andre sykehusansatte forstår. De har prøvd. Spekters Anne-Kari Bratten forstår ikke. Hun har ikke prøvd.

Streiken er også annerledes fordi den synliggjør en gjensidig inngrodd mistillit mellom partene som har fått rotfeste over meget lang tid. Det er ille. For det er ikke gass vi skal leve av når oljen tar slutt, men kompetanse. Vårt offentlige helsevesen overlever ikke eldrebølgen uten felles kreativ problemløsning.

PRESTISJEN. Streiken er videre annerledes fordi den har blitt til en prestisjefylt kamp der en samlet fagbevegelse oppfatter Spekters planløse plan som et angrep. Den norske modellen er ryggraden i vårt arbeidsliv, en tilnærming til samarbeid og konfliktløsning som har berget oss gjennom både finanskrisen og andre kriser, og som mange åpenlyst misunner oss.

Grunnleggende verdier står på spill. Kulturelle kvaliteter som vi så altfor lett tar for gitt – og som nettopp derfor ikke kan tas for gitt! 

Også streikens avslutning kan bli annerledes. For hva skjer ved eventuell tvungen lønnsnemnd? Kan nemnda tvinge partene til å videreføre arbeidstidsbestemmelser som ikke er hjemlet i norsk lov, men som derimot i utgangspunktet baserer seg på en avtale som to parter inngår av egen fri vilje?

ARBEIDSMILJØET. «En sliten mamma er et helvete!» var budskapet en ung demonstrant formidlet under en markering i Trondheim i forrige uke.

Legenes engasjement har en årsak. Et uløst problem forblir et uløst problem. Dette går ikke over. Hva vil da skje med arbeidsmiljøet? Ønsker vi en kamp fra skanse til skanse i sykehusene? Det vil være meningsløs galskap.

FORVALTNINGEN. Spekter forvalter dårlig det de er satt til å forvalte. Jeg har selv møtt veggen på Spekters hus, med utsikt mot diamanten i Holmenkollen – men uten at det verken lyser opp eller utvider horisonten.

Etter 15 år som tillitsvalgt er min erkjennelse at Spekters folk ikke skjønner. Ikke skjønner at en krone ikke alltid er en krone. Ikke skjønner sykehusenes grunnleggende essens og iboende samspill. Ikke skjønner fordi de ikke vil skjønne, men fordi de ikke skjønner.

HODEPINEN. Streiken går mot slutten. Den trappes derfor opp på mandag. Eller som en amerikansk hodepinespesialist forklarte årsaken til egen hodepine på en kongress nå nylig: «We are no longer medical doctors; we are servants who are serving our masters».

Dette finner vi oss ikke i! Et opprør har startet.

Oppgitte interessekonflikter:
Bernd Müller har vært hovedtillitsvalgt og foretakstillitsvalgt i flere perioder siden 2001 frem til 2015, og deltatt som forhandlingsleder/medlem av forhandlingsdelegasjonen for legene på foretaksnivå. Han har også vært styremedlem for Helse Nordmøre og Romsdal, styremedlem i Møre og Romsdal legeforening og medlem av Overlegeforeningens landsråd.