Eldrebølgen – og de ufødtes dal

Kronikk: Trond Halvorsen, siviløkonom Ph.D. og forsker ved Sintef Digital

VI HAR forberedt oss på – og snakket om – eldrebølgen i over ti år. Men forstår vi hvor raskt endringene kommer? Det er viktig nå å innse at endringstakten de neste ti årene langt vil overgå det vi har sett i det foregående tiåret.

Kapasiteten blant fastleger, og i eldreomsorgen ellers, beskrives ofte i mediene som utfordrende. Flaks da at vi i år kun har to tredeler så mange 80-åringer som i et «normalår». Det er altså betydelig færre eldre som trenger vår oppmerksomhet nå, enn det vi bør tenke på som normalt.

For å forstå hvorfor dagens situasjon ikke er normal, må vi et stykke tilbake i tid: I 1936, altså for litt over 80 år siden, var fødselstallene historisk lave, med bare 39.976 nyfødte i Norge. Men i etterkrigstiden har det i gjennomsnitt blitt født nesten 60.000 barn hvert år. Dette har avgjørende betydning for hvordan vi organiserer eldreomsorgen. Det har dessuten stor betydning for hvor lite tid vi har igjen til å tilpasse oss. Det er kun elleve år mellom det minste og det største fødselskullet i Norge, og denne effekten kommer nå.

TJENESTER I ENDRING. I mitt arbeid for Sintef har jeg deltatt i flere utredninger om velferdsteknologi, boformer for eldre og transportløsninger for funksjonshemmede. Det har gitt meg mye kontakt med kommuner og offentlige etater som har ansvar for måten vi tar oss av våre eldste. Jeg har sett at omsorgssektoren er svært innovativ, og at den stadig søker å forbedre seg. Det er også stor bevissthet om at det vil bli økt press på ressursene fremover. Men jeg er i tvil om man har tatt inn over seg hvor fort forandringene vil skje.

En kommentarer jeg hører ofte, er at fremtidens eldre ikke vil være lik dagens eldre. Det sies at de nye pensjonistene vil være friskere, rikere og mer kompetente i teknologibruk. Underforstått synes oppfatningen å være at selv om det blir flere eldre, vil de ikke trenge like mye oppfølging fra omsorgstjenestene. I tillegg tror man at forventet levetid vil fortsette å øke, og kanskje vil hjelpebehovene også utsettes noe? Et slikt verdensbilde støtter opp om en forståelse av at vi har tid til å tilpasse oss eldrebølgen.

ELDREBØLGEN INNTREFFER – NÅ! Det er lett å tenke at befolkningsaldring oppfører seg som aldringen til hvert individ, men dette er feil. For befolkningen som helhet er det ikke tiden i seg selv som avgjør alderen, men sammensettingen av antallet personer i hvert fødselskull. Både fødselsrater, dødsrater og inn- og utvandring spiller en rolle her. Man kan godt tenke seg en balansert utvikling der befolkningen ikke eldes, eller endog at befolkningen blir yngre. tiden

Utfordringen for planleggere i eldreomsorgen er at hvilke faktorer som er viktige for etterspørselen endres over tid. De siste ti årene har det vært relativt lite forandring i størrelsen på de eldste alderskullene, så økt velstand og levealder har vært viktig. Ser vi på det kommende ti-året vil imidlertid størrelsen på kullene dominere. 1947-kullet var det største vi har hatt i Norge noen gang. Disse blir 80 år i 2027. Da er de tett på det som er forventet levetid, og de fleste vil ha et omsorgsbehov.

UTVIKLINGEN I FOLKETALL. Denne kronikkens illustrasjon viser antallet personer i Norge for hvert alderskull fra år 1900 til 2020. Den fortoner seg på mange måter som et landskap, med fjell og daler. Bakerst viser den fødselskullene (antallet personer som er null år ved årsskiftet). Vi ser også hvordan figuren krummer seg mot fronten etter hvert som døden inntreffer. Til vår glede kan vi også se hvordan krumningen (døden) inntreffer stadig senere etter hvert som vi nærmer oss år 2020.

For å sette søkelys på de eldste kullene, er antallet 80-, 85-, 90- og 95-åringer markert med røde streker. Jeg har også lagt inn hvite konturer for hver tusen opp til 10.000 individer, og en hvit linje som markerer hvert tiende år. Dette for å gjøre grafen mer lesbar.

DE UFØDTES DAL. Midt gjennom figuren går det et søkk som minner om en dal. Dalbunnen starter med null-åringene i mellomkrigstiden og ender med 85-åringene i 2020. Denne dalen forklarer hvorfor vi knapt har sett noen endring i antallet 85-åringer de siste 20 årene At de røde strekene nå bryter oppover, viser at vi står foran store endringer.

I dette formatet fremstår begrepet «eldrebølge» noe misvisende. I stedet mener jeg at vi bør snakke om Norges vei ut av «de ufødtes dal». Da vektlegger vi at endringene skyldes fødselstall vi ikke får gjort noe med.

Vi har en bratt stigning å klatre opp før vi kommer til platået med den nye normalen for eldreomsorgen. Heldigvis vet vi en god del om hvordan teknologi, utforming av boliger og samarbeid med sivilsamfunnet, kan bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn. https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/innsikt/leve-hele-livet/id2547684/

Nå er det på tide å omsette kunnskapen til handling. Det haster.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er investor i Jodacare AS, en bedrift som selger en app til kommunale omsorgstjenester. Han arbeider med utredning av, og forskning på, omsorgstjenestene for Sintef.

Dagens Medisin 12/13-2020, fra Kronikk og debattseksjonen