Effekt av antibiotika ved smerter i korsryggen?
Den overordnede konklusjonen er at langtidsbehandling med antibiotika ved korsryggsmerter gir kliniske forbedringer og har signifikant effekt.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Innlegg: Claus Manniche, overlege ved Odense Universitetshospital og professor ved Arbejds- og Miljømedicinsk Klinik ved Syddansk Universitet, Danmark
EN KONTROVERSIELL randomisert studie fra Bråten et al. ble sommeren 2020 også referert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Under den kategoriske overskriften «Ingen effekt av antibiotika ved korsryggssmerter» ble det beskrevet hvordan forskergruppen testet om de kunne finne en like stor effekt av antibiotikabehandling ved Modic Changes (MC) – endringer i virvlenes endeplater – som påvist i en tidligere dansk studie.
DATAMIKS. Bråten og hans kolleger konkluderte med at man i Norge ikke fant den ønskede signifikante kliniske effekten av antibiotika. I rapporteringen valgte imidlertid Bråten et al. – til tross for redaktørens råd – å sammenblande data for Modic type 1 (MC1) og Modic type 2 (MC2) i analysene. Det er åpenbart at det dermed oppsto en risiko for «utvanning» av reelle forbedringer blant MC1-pasientene når de summerte resultatene ble fortynnet med effektløse MC2-data. Det er som å blande varmt og kaldt vann.
Annonse kun for helsepersonell
Helt siden den innledende review-prosessen i British Medical Journal Open har et større antall ryggeksperter i flere sammenhenger påpekt vesentlige metodemessige svakheter, herunder en uhensiktsmessig datamiks, ved den norske studien, og har kritisert at artikkelen trakk unyanserte konklusjoner bygget på blandede MC1-/MC2-data.
Ryggeksperter har påpekt vesentlige metodemessige svakheter, herunder en uhensiktsmessig datamiks, og kritisert unyanserte konklusjoner om effekten. Kliniske forbedringer fremkom allerede ved tre måneders oppfølging og var fortsatt til stede etter ett år
FUNKSJONSFREMGANG. De norske forfatterne har nå, et år senere, publisert nye subanalyser fra deres studie. Konklusjonene er modifisert på vesentlige punkter. Man finner nå, i en substansiell undergruppe av pasienter med MC1 og ødem på STIR-opptak (teknisk en særlig infeksjonsfølsom type opptak) – klinisk signifikante behandlingsdifferanser mellom antibiotika og placebo målt gjennom det primære effektmålet Roland Morris Disability Questionnaire (RMDQ); - 5,1 RMDQ points: 95 % CI -8,2 to -1,9; p-verdi = 0.008).
De kliniske forbedringene fremkom allerede ved tre måneders oppfølging og var fortsatt til stede etter ett år, hvor 27 prosent av aktivt behandlede pasienter hadde oppnådd en bemerkelsesverdig funksjonsfremgang på mer enn 75 prosent. The Number Needed to Treat (NNT) i denne undergruppen ble beregnet til 3,1.
SIGNIFIKANT EFFEKT. Den overordnede konklusjonen er at både Albert og Bråten begge påviser klinisk signifikant effekt ved bruk av langtidsbehandling med antibiotika.
Bråten har – uvisst av hvilken grunn – analysert og rapportert data på ufullstendig og inkonsistent måte, og uten sammenheng mellom overskrifter og tilhørende vitenskapelige data. I Danmark finner vi det – ikke minst på bakgrunn av den norske studien – evident å overveie antibiotika hos nøye selekterte pasienter med MC1 og vedvarende behandlingsresistente smerter.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren opplyser at han har andeler i Persica Pharmaceutical Ltd., London.
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 01/02-utgaven
